NRFs høringssvar til ny felles rammeplan og styringssystem for helse – og sosialfagutdanningene

Radiografforbundet er generelt positive til formålet med ny rammeplan og styringssystem da vi mener dagens system er utdatert og for lite dynamisk.

Radiografi og stråleterapi har i de siste ti-årene gått gjennom store endringer med innføring av nye metoder, teknologi og økede krav. Denne utviklingen ser ikke ut til å bremse opp men heller kreve enda mer fokus på både tverrfaglig og spesialisert kompetanse.

Norsk Radiografforbund organiserer yrkesgruppene radiografer og stråleterapeuter, høyt spesialisert helsepersonell under kontinuerlig behov for oppdatering som følge av stor teknologiske utvikling og økte krav til tilgang og kvalitet innen medisinsk bildediagnostikk og stråleterapi. Radiografforbundet har tett kontakt og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for radiografer, samt med praksisvirksomhetene og studentene selv.

Radiografforbundet er generelt positive til formålet med ny rammeplan og styringssystem da vi mener dagens system er utdatert og for lite dynamisk. Radiografi og stråleterapi har i de siste ti-årene gått gjennom store endringer med innføring av nye metoder, teknologi og økede krav. Denne utviklingen ser ikke ut til å bremse opp men heller kreve enda mer fokus på både tverrfaglig og spesialisert kompetanse.

Utdanningen må kvalifisere til både dagens og kommende behov i tjenestene. Da må det være samspill mellom forventinger og krav i kliniske fagmiljøer og innhold i både teori og praksisdel av utdanningen. Det må også på plass sikring av kompetanseutvikling ut over grunnutdanningen, både med tanke på optimal bruk av ny teknologi og metoder men også for større grad av ansvar innen tolking og formidling av diagnostiske undersøkelser. I Europa skjer det en økende strøm av både yrkespersonell og pasienter over landegrenser, noe som bør tilsi at innholdet i radiografstudiet må harmonisere med etablerte europeiske og internasjonale standarder for profesjonen. (EFRS EQF-6 og EFRS EQF-7).

Forskjeller mellom enkelte land er til dels store men de fleste tilbyr nå bachelor programmer på mellom 180-240 SP med 3-4 års varighet. Flere lands utdanninger kvalifiserer til selvstendig arbeid både som radiograf i bildediagnostikk, nukleærmedisin og innen stråleterapi. Omfanget av klinisk praksis i studietiden varierer lite og er på ca. 1/3 del.

Teknologisk utvikling innen radiografi og stråleterapi, med mer spesialiserte undersøkelser og behandlinger, krav til effektivitet og kvalitet, radiografer i nye roller som sonografer og beskrivende radiografer gjør samlet sett at en i fremtiden bør fokusere mer på radiografers kjernekompetanse som strålevern, strålebruk, anatomi og patologi samt fysiologi i utdanningen. Bachelor utdanningen i radiografi bør inneha en fagkrets som danner en base for videre utvikling og spesialisering i faget. Videre bør praksisinnholdet i studiet nøye vurderes med tanke på hva som er kjerneområder for radiograffaglig praksis.

Forholdet mellom praksisplasser og universiteter/høgskoler
Vi ser behov for et bedre og mer avklart samspill og samordning mellom praksisavdelingene for radiografstudenter og utdanningsinstitusjonene.

I foreslåtte forskrift tillegges det utdanningsinstitusjonene ansvaret for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet. Hvordan tenker man seg dette skal kunne fungere i praksis? Det er stor knapphet på praksisplasser og utdanningene har liten eller ingen påvirkning på kliniske avdelingers organisering og prioriteringer. Radiografforbundet erfarer at praksisstedene lider av stadig økende krav til effektivitet og mangel på ressurser, og at det å veilede studenter ikke kan prioriteres så høyt en gjerne ønsker. Utdanningsinstitusjonene har heller ikke noen reell valgmulighet i hvor praksisplassene skal være men å ta de plassene de kan oppdrive. Vi ser ikke for oss hvordan man i en slik situasjon kan pålegge utdanningsinstitusjonene ansvaret for praksisstedenes grad av kunnskapsbaserte tjenester.
Radiografforbundet mener derimot at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende faktor. Praksisfeltet må sikre at de utøver til enhver tid evidensbaserte tjenester av høy kvalitet, og stadig vekk tilpasser og planlegger for nødvendig kompetanse hos de ansatte.
Ansatte ved studiestedene må på sin side ha kontinuerlig kontakt med de fagområder de underviser i, og de må også være oppdaterte på aktuell forskning. Veiledere må være godt forberedte og få tilrettelagt av arbeidsgiver mulighet for å gi god veiledning. Fra mange studenter i dag meldes det om veiledere som "aldri er der" eller ikke har tid til å gi veiledning. Det er også kritisk at studenter i praksis får den involveringen de trenger. For mange virksomheter er bemanningen ikke tilstrekkelig og hverdagene så travle at studenter nedprioriteres fremfor å ta unna pasienttilstrømningen.

Radiografforbundet vil oppfordre departementet til å sørge for at utdanningene får økt de økonomiske rammer slik at praksisdelen av utdanningene kan bedres. En frikjøpsordning av veiledere i klinikkene bør vurderes. Økte rammer for ansettelse av utdanningspersonell vil gjøre en rotering med klinisk yrkesutøvelse og involvering i forskning enklere å få til.

Kontinuerlig utvikling av kompetanse
En god grunnutdanning er imidlertid ikke nok for å sikre gode og fremtidsrettede radiografifaglige tjenester. Ett viktig grep for å nå dette målet er å innføre krav til dokumentasjon av kontinuerlig faglig oppdatering, såkalt CPD (continuing professional development). Denne kan kobles til eventuelle krav om fornying av autorisasjon og/eller spesialistgodkjenning. EFRS (Europeiske radiografføderasjonen) oppgir at nær halvparten av landene i Europa har innført CPD for radiografer, og i flertallet av disse er dette obligatorisk for fornyet godkjenning/autorisasjon.

Programgruppene
Vi merker oss at forslaget ikke nevner verken arbeidstaker-/profesjonsorganisasjonene eller arbeidsgiverne eksplisitt som deltakere i de foreslåtte programgruppene. Tvert om har vi fått signaler om at det ikke er ønskelig med profesjonsrepresentasjon. Vi mener at den skisserte sammensetning av programgruppene er for snever og oppfordrer til at sammensetningen får en bredest mulig basis der også profesjonsorganisasjoner inngår. Som profesjonsforbund har vi førstehånds kunnskap om utviklingen innen vårt fagfelt nasjonalt og internasjonalt og har dermed de beste forutsetninger for å kunne bidra konstruktivt
inn i det viktige arbeidet som skal gjøres i programgruppene for å sikre at utdanning av radiografer svarer til fremtidige utfordringer.

Referanser:
http://www.efrs.eu/publications