Alex Rosén: Bruk vest!

Alex Rosén skal i sommer reise landet rundt sammen med Redningsselskapet og finne ut hvor folk er best med vest. Målet er å få redningsvesten til å bli like populær som sykkelhjelmen.

Redningsvesten har reddet liv lenge. Men den kunne ha reddet flere hvis alle brukte den. Fortsatt er det rundt 200 000 menn som dropper redningsvesten ute i båt.

Den oppblåsbare redningsvesten er populær i dag, men den første vesten var litt annerledes. Allerede før år 1000 ble dyrehud brukt som flyteelement.

Fløt på treplanker 
Skip var frem til slutten av 1800-tallet for det meste av tre. Ved skipbrudd fant mannskapet treverk som de fløt på. Etter hvert ble skipsmaterialet byttet ut med stål, og det var vanskeligere å finne noe å flyte på dersom skipet sank. Da ble mannskapet nødt til å ha på seg flyteelementet selv, og livbelter ble mer vanlig å ha om bord.

Barn best
Hvert år får rundt 30 000 barn og unge sjøvettopplæring av Redningsselskapet. Alt fra noen timer med skoleklassen til en uke på ungdomsleir. Barna er opptatt av sjøvett, og de beste til å påvirke sine foreldre. – Barna mine har alltid på seg redningsvest, og da blir jo jeg også nødt til det, sier Alex Rosén som har to båter og er ofte ute på sjøen med sine barn.

To av tre bruker ikke vest
Over halvparten av de som omkommer på sjøen er menn over 40 (det er også de som oftest drar alene på båttur). I fjor omkom 32 personer fra fritidsbåt. 26 av dem var menn, 5 var kvinner og ett barn omkom.  2 av 3 som de siste 15 årene har omkommet fra fritidsbåt hadde ikke på seg flyteplagg. I 1995 ble det påbudt å ha redningsvester til alle om bord i båt. Redningsselskapet anbefaler at alle også har på seg vest i åpen båt under fart.

Foreløpig er det disse fire stedene Alex Rosén skal besøke:
Nord-Norge: 22. juni Brønnøysund, Ylvingen, Vega, Sandnessjøen.
Sørlandet: 7. juli Grimstad
Vest-Norge: 27. juli Stavanger
Østlandet: 5. august Fredrikstad

8. mai 1894
Redningsskøyta «Colin Archer» var da stasjonert i Vadsø, og reddet flere liv denne dagen med ”orkanaktig storm”. Under slep av en mindre båt, festet de livbelter til mannskapet som måtte øse båten underveis for at den ikke skulle synke:  

Utdrag fra skipsloggen: Onsdag d. 8. Mai: Vind NV. og VNV. Kl. 1 ½  Fm. gik Seil med frisk Bris, moderat udover men senere paa Dagen orkanagtig Storm. Flere Baade ude, hvoraf de fleste var under Opseiling ved Stormens Udbrud. Paatraf Kl. 10 Fm. russisk Snekke med 4 Mand 1 ¼  Mil ONO. af Hornøen. Baaden dreves for en liden Seillap tilhavs for Veir og Vind. Land kunde ikke indseiles nogen Vei. Tog Baaden paa Slæb og bragte den ind til Vardø. Slæbningen meget vanskelig. Baaden fyldtes gjentagende halvt af Bræksjøen, Russerne erklærer, at de uden Skøitens Hjælp vilde have været redningsløst fortabte. Satte atter tilhavs. Paatraf en Fembøring med Flag i Vantet samt en Ottring. Tog Ottringen paa Slæb og signaliserede „Heimdal”, der senere tog Fembøringen. Under Slæbningen af Ottringen maatte dennes Mandskab paaspændes Livbelter fra Skøiten, da man hvert Øieblik maatte vente at Baaden skulde fyldes af Sjøerne. Vandet føg som Aske og Landet skjultes af Sjøraaket. Under Opkrydsningen paatraffes en Fembøring med Nødsignal, Fembøringen havde mistet Fokken i Stormen og var i havareret Tilstand.