Stortinget reddet norsk romvirksomhet

Den norske satsingen i ESAs frivillige programmer skal fortsette på samme nivå, vedtok Stortinget i går. Det er godt nytt for norsk romvirksomhet før det viktige ministermøtet i Sveits 1. desember.

Denne uken reiser representanter for Nærings- og fiskeridepartementet sammen med representanter for Norsk Romsenter til ESAs ministermøte i Lucerne for å melde inn hvor mye Norge skal investere i romfartsorganisasjonens programmer de neste årene.

ESAs frivillige programmer er det viktigste verktøyet for å posisjonere norsk romindustri i den tøffe kampen om internasjonale oppdrag.

Det siste tiåret har bedriftene bygget opp en solid kompetanse gjennom teknologiutviklingsprogrammer i ESA, og høster nå fruktene i form av verdifulle kontrakter.

Det har derfor vært kraftige reaksjoner på regjeringens opprinnelige forslag om å redusere satsingen med 75 prosent.

Både rombedrifter, forskningsinstitutter, universitetsmiljøer og brukere av satellittdata har vært entydige på at et slikt kutt vil få store negative konsekvenser for aktørene i norsk romvirksomhet.

Enstemming

Flertallet i næringskomiteen med Ap, SV, KrF, Venstre og Sp, fremmet torsdag i forrige uke et forslag der de ba regjeringen om å opprettholde innbetalingene til de frivillige programmene på dagens nivå inntil ny romstrategi er behandlet. Det betyr at Norge forplikter seg til å betale inn nye 150 millioner euro i de frivillige programmene.

I avstemningen i Stortinget i går stilte også regjeringspartiene seg bak forslaget fra næringskomiteen.

- Opposisjonen har vært løsningsorientert og kreativ for å få et vedtak i Stortinget før ESA ministermøte, sier Eline Oftedal, daglig leder i bransjeorganisasjonen for norsk romvirksomhet, NIFRO.

– Dette er svært positive signaler for norsk romindustri og nødvendig miljøovervåkning, sier Bo Andersen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.

Solidaritet i rommet

Samarbeidet i ESA er viktig nasjonalt, men også for at Europa skal kunne være en global romaktør.

Det er fellesløsningene som de 22 medlemslandene står bak, som gjør at Europa hevder seg innen hele romspekteret – fra rakettoppskytinger og industrikompetanse, til samfunnsnyttig bruk av satellittdata og vitenskapelig utforskning av verdensrommet.

– Vi er lettet over at vi kan reise ned og signalisere at Norge fortsatt vil være en solidarisk partner i det europeiske romsamarbeidet, sier Bo Andersen.

Han avslutter med å rette en stor takk til et samlet norsk rommiljø som har satt ESA på den politiske agendaen og dermed bidratt til det positive utfallet i næringskomiteen.