DONERER 1000 HJERTESTARTERE TIL FORENINGER I NORGE

Safer Life Solutions har kontaktet blant annet Den Norske Turistforening med dette tilbudet i forbindelse med deres 150-års jubileum. Mange av deres medlemsforeninger har allerede takket ja til å utstyre deres hytter med hjertestarter. Som oftest vil redningspersonell bruke lang tid på ankomme, og derfor vil tilgang på hjertestarter være enormt nyttig i tilfelle hjertestans i/ved deres hytter. Det pågår også gode dialoger med noen av landets største idrettsforeninger og i løpet av 2018 er håpet at alle de 1000 hjertestarterne er gitt bort.

"Vi i Bergen og Hordaland Turlag er glade for å få våre 25 hytteanlegg utstyrt med hjertestartere. Hvert år får vi ut ca 100 000 mennesker på tur, og vi har høyt fokus på sikkerhet og trygghet, både under ferdsel på stiene og opphold på hyttene våre. Hjertestartere er et viktig bidrag i dette arbeidet", sier hyttedriftsansvarlig i Bergen og Hordaland Turlag, Marit Djupvik.

"Det er med den største glede at vi nå tilbyr forening og lag disse 1000 hjertestarterne. Hvis kun ètt ekstra liv blir reddet - er det fullstendig verdt det! Av dagens cirka 4000 årlige hjertestans i Norge overlever kun 14%. Hovedårsaken til den lave prosenten er manglende tilgang til hjertestarter og/eller HLR", sier Vegar Sivertsen - daglig leder i Safer Life. Eventuelle foreninger og lag bes melde seg til selskapet Safer Life hvis de ønsker å være med i trekningen av hjertestartere.

Hjertestartere redder liv. Derfor må flest mulig være utplassert i det norske samfunnet. Dette i kombinasjon med god HLR vil redde flere liv. Norske idrettsforeninger og frivillige organisasjoner er avhengig av spons for at de skal opprettholde tilbudene sine. Det er derfor forståelig, men beklagelig, at disse ikke har økonomi til å anskaffe seg hjertestartere. 

Det er tross alt en enorm mengde mennesker som ferdes på norske idrettsarenaer og rundt om i lokalene til organisasjonene. Statistisk sett er det vesentlig større sjanse for at en hjertestans skjer hos dem og da må en hjertestarter være tilgjengelig. 

Det må gis et sjokk fra en hjertestarter innen 5 minutter etter oppstått hjertestans. Da øker sjansen for overlevelse uten varige skader med 75%! Den norske amulansetjenesten gjør så godt de kan, men dessverre får de færre ressurser og økt oppdragsmengde i følge tall fra SSB. Deres gjennomsnittlige responstid i tettbebygde strøk er 17 minutter. 

Noen av helseforetakene som har vært tvunget å fjerne noen av sine ambulanser de siste årene:

Helse Bergen 

Sykehuset i Vestfold 

Helgelandssykehuset

Det er derfor ekstremt viktig at befolkingen selv bidrar i akutte situasjoner. Dette er faktisk vesentlig enklere enn hva folk flest tror. Med god HLR og sjokk fra hjertestarter øker vi pasientens sjanse for overlevelse på en fantastisk god måte. 

Mange er usikre på hvordan bruke en hjertestarter og tenker at de kan gjøre noe feil. Dagens modeller er veldig enkle og intuitive å bruke. 

Viktig angående halvautomatisk hjertestarter

• Du bør gi sjokk så snart som mulig etter plutselig hjertestans.
• Hvert sjokk øker sannsynligheten for at neste blir bra. 
• Hvis 2 reddere er til stede, bør den ene fortsette HLR mens den andre klargjør hjertestarteren.
• Første mann på stedet varsler 113 og starter HLR med minst mulig avbrudd i brystkompresjonene mens andremann henter hjertestarteren. Fortsett HLR mens elektrodene festes på brystkassen som anvist.
• Hjertestarteren anbefaler ètt sjokk om gangen (når hjertestarteren registrerer hjerteflimmer)
• Start HLR umiddelbart etter hvert sjokk uten å sjekke hjerterytme, pust eller puls. (HLR er ikke skadelig selv om hjertet har startet igjen, tvert imot)
• Gi tre minutter god og kontinuerlig HLR før neste rytmeanalyse fra hjertestarteren og eventuelt nytt sjokk – aldri gi opp.

De største feilene man kan gjøre ved bruk av hjertestarter

• Dårlig HLR
• Berøre pasienten under analyse.
• For lange pauser mellom HLR og sjokk
• Feil elektrodeplassering
• Dårlig feste av elektroder

SLIK VIRKER EN HJERTESTARTER

Det har i Norge vært en del generasjoner av hjertestartere på det offentlige markedet siden 2005. Disse har utviklet seg fra ustabile apparat som var vanskelig å bruke til dagens modeller som er det stikk motsatte.

Mange av de gir også både vokale og illustrative instruksjoner på hvordan utføre basal HLR, noe som er viktig å utføre i kombinasjon med hjertestarteren.

Når et sjokk fra en hjertestarter er gitt så stopper den faktisk hjertet. Teorien er da at Sinusknuten skal restarte hjertet med en forhåpentligvis forbedret hjerterytme. Sinusknuten kan beskrives som hjertets interne pacemaker som leverer de elektriske impulsene som styrer hjerterytmen. 

Under et hjerteinfarkt har de elektriske impulsene blitt forstyrret. Ved å sjokke pasienten med hjertestarteren vil Sinusknuten restarte hjertet og få en viss kontroll over de elektriske impulsene igjen. Dette resultatet må oppnås for at pasienten skal ha puls når ambulansen ankommer og overtar behandlingen. Et slikt resultat kan kun oppnås med bruk av hjertestarter. Vanlig HLR (uten bruk av hjertestarter) vil ikke være tilstrekkelig for å restarte hjertet.

Når elektrodene (pads) fra hjertestarteren kobles til pasients bryst vil det starte en analyse av de elektriske impulsene. Hvis det oppdages uregelmessigheter i hjertet (som oftest hjerteflimmer) vil hjertestarteren automatisk lades og klargjøre til å utføre et sjokk. Det kan ikke gis sjokk til en pasient som ikke har hjerteflimmer og derfor er det helt ufarlig å koble til elektrodene ved mistanke om hjerteinfarkt/hjertestans. Dette er i korte trekk hvordan en hjertestarter virker og dagens modeller er intuitive og enkle i bruk.

Uavhengig av resultatet av analysen er det ekstremt viktig å foreta rask og kontinuerlig HLR både før, under og etter tilkobling av hjertestarteren.

HLR skal kun stanses når det utføres sjokk og de fleste hjertestartere vil varsle om at alle skal holde seg unna pasienten mens sjokket gis. Normalt tar det ca. 5-10 sekunder før en hjertestarter en ladet og klar til å gi sjokk.

Sjokket er mellom 50 og 360 joule, avhengig av om det er et barn eller voksen. Etter utført sjokk vil hjertestarteren på nytt utføre en analyse av hjerterytmen og evt. anbefale et nytt sjokk eller kun fortsettelse av HLR.

Om mulig er det viktig å konferere med 1-1-3 underveis mens livredningen pågår. 

HVORDAN UTFØRE GOD HLR

HLR er blant annet en blanding av kompresjoner i brystet, samt munn-til-munn innpust (ventilering).

Dette sørger for leveranse av noe oksygenholdig blod til hjernen og andre organer. Dette er viktig å fortsette med til medisinsk personell overtar og forhåpentligvis oppnår en bedre hjerterytme og pusteevne for pasienten. DHLR er HLR med bruk av hjertestarter.

Brystkompresjon

Brystkompresjonen simulerer hjerteslagene og skal helst gjøres i kombinasjon med munn-til-munn innpust. Mange har vegringer mot innpust, og forskning viser at det aller viktigste er kompresjonene. Disse gir også et visst trykk i brystet som igjen skaper simulert ventilering i en kort periode.

Når skal man utføre gjenoppliving?
En person som ikke puster og/eller responderer på kontakt eller rist.

I slike situasjoner er det viktig å gjøre følgende:

• Sjekk bevissthet, rop, klyp og rist på pasienten
• Sjekk luftveier, sitter noe fast i luftveiene – åpne opp munnen og se.
• Sjekk åndedrett ved å legge øret inntil munnen og se samtidig om brystet hever og senkes.
• Ta bort evt. gjenstander som sitter i svelg/munn om mulig.

Ikke bry deg med å lete etter puls. Dette kan være vanskelig i en slik situasjon.

• Sett deg på knærne på siden av pasientens overkropp.
• Plassèr en hånd midt på brystet og den andre over (evt. så kan du låse fingrene sammen).
• Det er tungt å komprimere så du skal bruke din egen kroppsvekt.
• Prøv å posisjonere deg så din egen overkropp er over dine egne hender.
• Press direkte ned med armene strake. Du skal presse ned minst 5-6 cm. hver gang (viktig).
• Etter hvert press må du sørge for at du slipper opp trykket helt før du gjentar.
• Press 30 ganger med en hastighet på ca. 100 i minuttet før du evt. gjør du kraftige innblåsninger i ca. 1 sek, eller til brystet hever seg.

Dette er svært tungt over lengre tid, så bytt gjerne plass med en annen som bistår i redningen.
Fortsett slik helt til ambulansen ankommer. Dette i kombinasjon med evt. sjokk fra hjertestarter (hvis tilgjengelig) vil dramatisk øke sjansen for overlevelse og/eller varige skader.