Har funnet kulturhistorisk viktig seilbåt i Hafrsfjord

Hafrsfjord, 27. August 2018 – Undersøkelsen av havbunnen i Hafrsfjord har foreløpig avdekket to seilbåter, hvorav den ene kan vise seg å ha stor kulturhistorisk verdi. Den eldste seilbåten kan være en fraktebåt fra slutten av 1700 eller begynnelsen av 1800-tallet. Båten gikk sannsynligvis med brensel til det tidligere Malde Teglverk som ble etablert i 1857 og nedlagt i 1916. Teglverket var i perioden 1872 til 1881 eid av Alexander Lange Kielland, en av Norges fremste forfattere gjennom tidene.

Ved hjelp av ulike søkemetoder har foreningen Funn i Hafrsfjord (FIH) undersøkt deler av havbunnen etter spor fra det berømte Slaget i Hafrsfjord. Spesialutstyr som normalt brukes innen offshoreindustrien har gjort det mulig å se konturene av fjordbunnen og objekter som har sunket helt eller delvis ned på bunnen. Arbeidet er så vidt påbegynt og mye gjenstår fortsatt.

Analysene og de nye funnene baserer seg på visualisering av havbunnsdata fra flere ulike signalutstyr som Kongsberg Maritime har stilt til rådighet for Sjødivisjonen i Kartverket, et datasett som foreningen har fått tilgang til. FIH med samarbeidspartner GeoPluss har utarbeidet en detaljert 3-dimensjonal havbunnsmodell hvor dybdedata omgjøres til visuelle «kartmodeller» av bunnen. Alle unaturlige observasjoner registreres for videre undersøkelser. Over 600 registrerte observasjoner er etter en grundig gjennomgang redusert til 120 reelle interessante observasjoner med koordinater og dybde som skal undersøkes ved nær-visuell inspeksjon med dykkere og fjernstyrte farkoster (ROV). Nær-inspeksjonen av de to første observasjonene ved hjelp av dykkere fra Stavanger Dykkersenter har medført funn og god bilde dokumentasjon av to seilbåter, hvorav en har stor historisk verdi ifølge Stavanger Maritime Museum.

- Nå har vi kommet inn i godt gjenge i undersøkelsene av fjorden, og vi har fått til både en bred deltakelse og fordeling av oppgaver som bærer håp om at vi skal gjøre flere historiske funn i fjorden. Foreløpig har vi jo ikke visst mye om hva vi kunne forvente oss, men de to første nær-visuelle undersøkelsene som resulterte i funnene, viser at bevaringsforholdene er veldig gode i fjorden. Det gir oss et forsterket håp om at vi før eller siden skal klare å finne fram til rester etter Slaget i Hafrsfjord, sier FIH prosjektleder Sigbjørn Daasvatn.

- Dette er helt fantastiske nyheter! Et svært komplett og godt bevart vrak. Funnet er unikt i Norge, trolig det best bevarte vrak vi har i saltvann. De to arkeologene Massimilano Ditta og Arild Skjæveland Vivås ved Stavanger maritime museum er svært fornøyd med utviklingen. - All honnør til folkene fra Funn i Hafrsfjord for godt samarbeid med museet! Videre vitenskaplige undersøkelser er nødvendige og vil bli utført. Observasjoner så langt er at dette er en klinkerbygget båt med en mast og gaffelrigg. Båten er trolig bygget i perioden slutten av 1700-tallet til midten på 1800-tallet. For å få mer avgrensa dateringer må vi gjennomføre ytterligere undersøkelser. Det kan tenkes at FiHs antakelser om teglverksvrak stemmer, men for å komme nærmere en datering av byggeår og forlis må det ytterligere undersøkelser til. Vi har aldri tidligere sett et trevrak med så mye av rigging, ankerspill og dekkstruktur bevart. Dette er en tidskapsel som vil gi unik innsikt i båtbyggingstradisjoner, livet om bord og lokale handelsforbindelser. Vraket er i særstilling når det kommer til bevaringsforhold og vitenskapelig verdi sier Ditta. - Samtidig er vraket svært sårbart. Heldigvis har vi en sterk kulturminnelov som gjør at vraket er vernet og det er forbudt å berøre eller gjøre noe som kan skade vraket, skyter Vivås inn.

- I jakten på vikingskip finner vi et tidsvitne fra seilskutetiden. Hafrsfjord er med dette en kulturhistoriske tidsreise som vi bare trodde det gikk an å drømme om!, sier Ole Bjørn Fausa fra Samlerhuset som er entusiastisk samarbeidspartner til prosjektet.

Foreningen understreker at man har fått hjelp fra en rekke samarbeidsbedrifter som har bistått med utstyr og personell under letearbeidet. Uten denne hjelpen kunne man ikke ha fått slik en framdrift som foreningen nå har. Ytterligere informasjon om samarbeidsbedrifter kan finnes fra linken http://hafrsfjord.org/sponsorer-samarbeidspartnere-2017/.

Videre arbeider

Videre arbeider omkring den gamle seilbåten vil foregå i regi av Stavanger maritime museum. Men FiH vil bistå dersom det er ønskelig for å sikre at vraket dokumenteres på et fullverdig vis. - Men vi håper at oljenasjonen Norge etter hvert skal ta seg råd til å overta budsjettansvaret for sikringsarbeidene omkring konkrete funn sier Daasvatn.

Foreningen understreker at foreløpig er kun en liten del av fjorden grundig undersøkt. I tiden framover vil foreningen fortsette arbeidet med å undersøke resterende interessante observasjoner i bunnens overlate. Det vil nok ta et par år bare å undersøke disse punktene med dykkere og ROV, og FiH utfører samtidig et grundig dokumentasjonsarbeid sammen med samarbeidspartnerne.

I parallell fortsetter arbeidet med å komme fram til et godt oppsett for søk med akustiske metoder for å sikre at man får en optimal signalinnsamling fra de første par meterne ned i bunnen. - Det er nødvendig å få god kvalitet på signaler som registreres for å kunne finne fram til objekter som falt i sjøen for 1200 år siden sier Daasvatn. Her jobber vi systematisk for å finne fram til et datagrunnlag som kan si noe om forholdene i bunnen. Det er nesten som å lete etter olje og gass, men her leter vi etter noen av Norges sentrale historiske verdier. Nå vil FiH utlyse 120 «letelisenser» i Hafrsfjorden, en lisens for hver interessant observasjon. Ved å støtte foreningens arbeid sikrer man en en grundigere undersøkelse av hele fjorden.

Vedlegg til pressemeldingen: Billed- og illustrasjonsmateriale til bruk for media krediteres Funn i Hafrsfjord, mens undervannsbilder av båter krediteres David Gutteridge / Funn i Hafrsfjord.