Tidenes Norske Seddel kåret

I anledning utgivelsen av den nye seddelserien og 200-årsjubileet til Norges Bank, har Samlerhuset kåret Tidenes Norske Seddel. Rett i underkant av 15.000 nordmenn deltok i kåringen.

Norges første seddel ble utgitt i 1695. Siden den gang har sedlene kommet i ulike farger og motiver, og skal i dag være sikrere enn noen gang. Men hvilken seddel gjennom tidene er nordmenns favoritt? I sterk konkurranse mellom mange flotte seddel-kandidater, ble det til slutt 100 kronersseddelen Tømmerfløteren fra 1949-1962 som stakk av med den gjeve tittelen.

- Med Tømmerfløteren kommer nostalgien inn, forteller Ole Bjørn Fausa, grunnlegger og styreformann i Samlerhuset og jurymedlem i kåringen. Dette var en formue da jeg var liten. En slik seddel, brettet flere ganger og forsiktig lagt i lommeboken, var selve symbolet på masse penger.

I tet allerede fra start
Tømmerfløteren var en klar favoritt gjennom hele konkurransen, forteller Janne Hystad i Samlerhuset. – Vi har hatt en opptelling mot slutten av hver måned, og denne seddelen har ligget i tet hele veien.

Av de totalt åtte ulike sedlene deltakerne kunne stemme frem, fikk Tømmerfløteren 45 prosent av stemmene. Andreplassen, med 20 prosent av stemmene, var Norges siste 1000-kroneseddel med nasjonalforfatteren Henrik Ibsen. Norges første helnorske 10-kroneseddel kom ut som topp tre, med 13 prosent av stemmene.

Norges siste «laken»
Seddelen som kom på markedet i etterkrigsårene er full av historie, noe som manifesterer seg i både motiv og størrelse. Ingrid Austlid Rise, sjefsgravør ved Det Norske Myntverket og jurymedlem i kåringen, hevder at nettopp denne seddelen må være opphavet til benevnelsen «laken» som blir brukt om store pengesedler. – 100-kroneren måtte brettast mange gonger, og den er så vidt eg veit, den siste av dette formatet.

Arbeidet med seddelrekken der «Tømmerfløteren» inngår, startet allerede i 1928. Motivene bærer tydelig preg av seddeltankegangen i hele Europa på slutten av 1920- og utover 1930-tallet. Da ble nasjonens næringsveier løftet frem i lyset, sammen med de store menn som bygget landet. Førstnevnte ikke ulik bakgrunnen for temaet for våre nye sedler. På den røde seddelens bakside er det Erik Werenskiolds maleri «Lensekara» fra Kviteseid i 1895 som gjengis, noe som ga skogbruket sin rettmessige hyllest. På forsiden portretteres Henrik Wergeland som representant for de som bygget landet.

- Så upraktisk i størrelsen, men en fantastisk seddel. Jeg kan enda huske at den lå og lyste i den gjennomsiktige lønningsposen, gjerne brettet en gang. Tømmerfløteren er en av få sedler hvor baksiden for en gangs skyld er best, med Erik Werenskiolds «Lensekara», sier Hans Christian Erlandsen, forfatter og jurymedlem i kåringen.

Om kåringen
Konkurransen har vært åpen for alle og foregikk på nettsiden tidenesnorskeseddel.no. En fagjury gjorde først et kvalifisert utvalg av 8 seddel-kandidater. Deretter var det folket som stemte frem 3 superfinalister. Kåringen startet i desember 2016 og ble avsluttet i mai 2017.

Alle som ga sin stemme i kåringen fikk være med i trekningen om gullmynter til en verdi av 20.000 kroner.