Det var en gang

Da psykolog Hilde Johanne Aafoss mistet retningen i livet, fikk hun hjelp av en munk og en gammel alkoholiker.

Tekst: Reidun Røe

Foto: Lena Knutli

Før det fantes terapeuter, fantes det fortellere. Hadde vi et problem, ble vi møtt med en historie eller lignelse til motivasjon for selv å finne veien til løsningen.

Hilde Johanne Aafoss er privatpraktiserende psykolog i Trondheim, holder kurs og foredrag og er profesjonell forteller med firmaet Eventyrlyst.

Hun mener at den urgamle fortellertradisjonen kan bygge bro til menneskets skapende kraft og indre kilde.

Fryktens ansikt

- På nøyaktig samme dag, til nøyaktig samme tid, år etter år etter år, begynte bakken å skjelve i den lille landsbyen. Noe stort og tungt og grusomt var underveis. Så reiste det seg over bymuren en kjempe. Han hadde råtne tenner og rødskutte øyne og veivet med en gigantisk øks mens han ropte: «Send ut den tapreste krigeren dere har! Jeg vil kjempe mot ham.»

Hilde Johanne forteller videre at kjempen truet med å hugge alle som én i fillebiter hvis de ikke gjorde som han sa. Til slutt var det nesten ingen krigere igjen.

Men så kom det en ung vandringsmann og slo seg ned i landsbyen. Da den uunngåelige dagen opprant og bakken begynte å skjelve, løftet den unge mannen sverdet og gikk kjempen i møte.

Så skjedde det noe rart! Dess nærmere mannen gikk, dess mindre ble kjempen. Da de sto ansikt til ansikt, var kjempen blitt så liten at den unge mannen lett kunne stikke sverdet i hjertet på ham, men han måtte vite hvem kjempen var.

«Hva heter du?» spurte mannen.

Med sitt siste åndedrag hvisket kjempen: «Mitt navn er Frykt.»

Sigmund Freud betraktet drømmene våre som kongeveien til det ubevisste. Hilde Johanne Aafoss betrakter eventyret som dronningveien til det skapende.

Les resten av det personlige dokumentet i septembernummeret av Sorgenfri