Gatebrasse

Ilustrasjon: Øyvind Lauvdahl

Min kollega dro en historie i lunsjen forleden. Fra fotballtreninga kvelden før. De fem som var der spilte mot småmål. Ved gjerdet rundt banen kom det etter hvert en person med svart hudfarge og stilte seg opp. Tidlig i tjueåra, med baksnudd caps. Han kunne være fra Kamerun, Chicago eller Ila, tenkte kompisgjengen, mens de prøvde å svette ut gårsdagen.

Leder av Sorgenfris redaktør Dag Rønning

Fyren skjønte fotball, klappet når det ble mål og buet på rått spill. Under en pustepause ble det tid for en prat med tilskueren. Ganske fort ble uoverstigelige språkbarrierer åpenbare, vår venn snakket hverken norsk eller engelsk. Han er hvertfall ikke fra Ila, resonnerte de fem fotballkameratene. Men kanskje han vil bli med og spille fotball?

Så etter pausen ble fyren med på fotballen. Et språkløst samvær, fem kvite tredveåringer fra Trondheim by og en svart mann fra et eller annet sted i verden med ukjent motivasjon for å befinne seg akkurat der han var denne formiddagen. Det spilte ingen rolle. Det ble en forbrødring med latter og spill over den runde lærkula. Slik fotball er på sitt beste. Noe som lager gode møter mellom folk, på tvers av kulturer, språk og bakgrunn.

I den andre enden av skalaen finner vi FIFA (Fédération Internationale de Football Association). Her boltrer idrettspamper seg i ufattelige pengesummer og luksus. Rundt FIFA`s president Sepp Blatter, har påstander om korrupsjon haglet tett som antall mål i en normal norsk tippeligasesong. President i Norges Fotballforbund, Yngve Hallén, har sammen med LO sendt klagebrev til FIFA. I brevet har de skrevet hva de mener om situasjonen i Qatar hvor flere hundre tusen arbeidere lever under umenneskelige forhold. Ørkenstaten Quatar er vertskap for kommende VM i fotball, et land uten fotballkultur, men nedsyltet i oljemilliarder. Det er en gjengs oppfatning at Quatar rett og slett har kjøpt VM i fotball ved å rundsmøre FIFA-toppenes bankkonti.

Så tilbake til den hyggelige del av skalaen. I de siste maidagene i år gikk Norgesmesterskapet i Gatefotball av stabelen i Trondheim. Det eneste kravet som stilles til spillerne her, er at de har fulgt treningene over litt tid, og at de er rusfrie under arrangementet. Lagene her rekrutterer spillere blant hjemløse, rusavhengige og andre marginaliserte. Kampene her viser fotballens magi. En magi som forener folk på tvers av bakgrunn og som sprenger fordommer og sosiale skiller.