Ilsjelene

Når bygda i byen jubilerer, er alle med på festen i ville vesten.

Tekst: Reidun Røe
Foto: Lena Knutli

Denne bydelen vest for Midtbyen, ved Ilabekkens nedre løp, avgrenset av Skansen, Nidelven, Steinberget, Bymarka og Ilsvika, er noe for seg selv.

Her spås verken dugnadsånd eller fellesskap en langsom død, men i motsetning til på bygda, trenger man ikke et slektstre med røtter tilbake til slaget på Ilevollen i 1182 for å kalle seg iling.

Mellom himmel og fjord
Fra 31. mai til 5. juni feirer Iladagene 30 år. Programmet rommer alt mellom himmel og fjord og engasjerer liten og stor, prest og fut og vind og hvermann.

– Send kakefatene! Det er kaffe på kannen. Og brus. Og melon. Vær så god, sprudler Gerd Åberg på styremøtet for Iladagene i aktivitetshuset, hvor både frivilligsentralen og menigheten er lokalisert, akkurat her hvor lyststedet Hjorten i hine hårde dager var et kulturelt og sosialt kraftsentrum.

– De gudfryktige gjorde om huset her for noen år siden og plutselig skulle ikke vi ilingene få leie og servere øl. Derfor spurte jeg presten: Er huset vigslet? Hva mener du med det Gerd, fikk jeg til svar. Da sa jeg: Tror du det går an å restaurere for flere millioner og bare drikke Solo?

Latteren står i taket og høyest flirer Børge Pedersen, æh-hæhæhæhæ, så Bjørn Arne Bøkseth, Lillebjørn blant venner, lakonisk meddeler at lyden ikke bare bærer til himmels. Han hørte dem nemlig tydelig i stad, helt nede i kjelleren.

Les resten av artikkelen i juninummeret av Sorgenfri.