Klinsj på kaia

Foto: Lena Knutli

Der sjø møter land arbeider bryggesjauerne. Glosene er saltere enn elementene, historiene flere enn måkene. Nå står en hel yrkestradisjon i fare for å bli dyttet utenfor bryggekanten.

Tekst: Stian Moan Folde

– Bra sjargong her i gården, altså. Ikke noe problem å kalle sjefen en idiot, sier Rune Aspaas (42), leder i Trondheim Kai- og losseforening.

«Proud dockworker»

Ei måke hyler mot himmelen, og ei jerntrapp svinger seg krengende opp til andre etasje. Ytterst på Pir 2, ved det gamle kjølelageret, har Trondheim Losse og Lastekontor sine lokaler. Bryggesjauerne.

– Utblåsninger begge veier. Fint det. De ansatte får skryt innimellom, men ros er litt mer upløyd mark. De sitter ikke på fanget mens de blir strøket over ryggen og blir kalt «flink gutt», nei, repliserer bestyrer Roar Hansen (60).

Utblåsning først, kaffe etterpå.

Bak stereotypiene bor stolte, dyktige bryggearbeidere. Sjaueres jobber blir angrepet på alle bauger og kanter, landet og verden over. I Trondheim holder de stand. Inntil videre.

Les resten av reportasjen i augustnummeret av Sorgenfri.