Rennesteinspoeten

Etter å ha bikka førti liker Olsen fortsatt å stå på en scene og brøle med pønkebandet sitt, Faens Makt. Alternativet er jo så mye verre.

Tekst: Brynjar Bergh
Foto: Nadia Caroline Andersen

Jeg møter gitarist og låtskriver Olsen på UFFA-tomta en hustrig onsdag ettermiddag. Etter å ha diskutert heftig med ei dame inne i kafeen på grunn av en hendelse som skjedde for fem år siden, setter vi oss rundt restene av et bål ute på plassen med hver vår boksøl.

En uslepen diamant
Han sitter godt i skinnsofaen, måkene tuter over oss, og han klør seg litt i det buskete røde skjegget.

– Hva skal vi snakke om?

Han ser på meg, og jeg lurer litt på hvordan jeg endte opp med å intervjue Trondheims uslepne punkpoetdiamant.

– Vel, vi må jo snakke litt om Faens Makt.

– Ja. Det er jo et prosjekt som jeg har plagdes litt med. Akkurat nå funker det veldig bra, men det er jo ingen hemmelighet at jeg sliter ut folk over en lav sko. Jeg er jo kjent for det der.

Alle hater hverandre
Opp igjennom åra har Olsen spilt i en rekke forskjellige band, og Faens makt har eksistert lengst, dog under forskjellige konstellasjoner. Raskas Tykistö, 2000 DS, og Bodil, er noen av banda han nevner.

«Bodil?» spør en annen som sitter litt bortenfor og ruller en røyk. «Hvorfor kalte dere bandet for Bodil?»

Det må du spørre den idioten av en vokalist om, ler Olsen. Det var no dårlig Led Zeppelin-opplegg det der. Men vi hater hverandre alle sammen, det blir ikke noe gjenforeningskonserter der i gården med det første.

En billett til Trondheim, takk
Han kom til Trondheim seint på åttitallet, før det var han en av mange nordtrøndere som tok toget til UFFA i helgene for å oppleve pønkrock og byliv.

– Jeg har et levende, viktig, personlig og emosjonelt forhold til Trønderbanen, smiler han lurt.

– Det måtte ha vært en trivelig togtur da? To timer inn til byen med en stor gjeng?

– Å, jada, helt klart! Om det ikke hadde vært for at toget stopper på Levanger og Steinkjer så hadde det jo vært okei det.

Vi flirer litt om steinkjerbyggen, men går ikke nærmere inn på hvorfor NSB burde droppe enkelte stoppesteder gjennom fylket.

Les resten av artikkelen i julinummeret av Sorgenfri.