– Urettferdig å behandle folk likt

Foto: Lena Knutli

- Når jeg har lyktes i livet, så er det fordi jeg er mentalt forfengelig, sier Odd Reitan.

Tekst: Reidun Rø

Odd Reitan prediker sine åtte bud i den hellige kremmers ånd. Helst skulle han styrt hele kongeriket etter Reitangruppens franchisemodeller.

Det første som møter oss, er et røverkjøp. Adolph Tidemands storslåtte maleri av trellen Kark, som dreper Håkon Ladejarl i grisebingen til frillen Tora fra Rimol, pryder sørveggen i det som kalles biblioteket på Lade Gaard.

Vi skimter noen bokrygger bak glassdørene i to mørke skap, men det er bare én bok som ligger åpenbart til, på rundbordet ved det sølvforgylte fruktfatet i tre etasjer, i hjørnet ved inngangsdøren: Hvis jeg var president, av Odd Reitan.

Folkelig milliardær

Det kan sikkert koste fletta i anseelse å være Norges nest rikeste mann, gjennom sladder og avundsyke, men uansett hvem vi spør blant fotfolket i Trondheim, på gata, på pub, i parken, på Bunnpris, på bussen, på kaia, svarer alle det samme: Odd er en likandes kar. Han er ikke høy på pæra. Han har jobbet seg opp for egen maskin. Han er en av oss.

Slik bekrefter Reitan at det er greit med økonomiske, men ikke kulturelle klasseskiller i landet vårt. Du kan gjerne være god for 37 milliarder så lenge du er folkelig.

Les hele intervjuet i Sorgenfris januarnummer