Familier kjemper for overlevelse i Øst-Afrika

Tørken som har rammet flere land i Øst-Afrika har allerede fått enorme konsekvenser for menneskene som må sette alle krefter inn på å overleve. I Kenya dør både mennesker og husdyr, og hjelpen er på langt nær nok.

Et knusktørt landskap strekker seg over Marsabit-slettene

Mer enn 95 prosent av befolkningen i Marsabit-regionen lever av pastoralt landbruk. Rundt landsbyene beiter kyr, kameler, geiter og esler. Men ikke nå lenger. Dette området har blitt hardt rammet av tørken. Regntiden varer vanligvis fra mars til mai, og selv om det kom noe regn i mai, har det siste året vært spesielt tørt. Prognosene sier at tørken kan bli forverret.

Ingenting igjen

Goalgallu Boru Ali er overhodet for en familie på 13. De bor i Dambala Fachana, en landsby med rundt 5 000 innbyggere på grensen til Etiopia. I midten av mai tok tørken livet av den siste av familiens til sammen 50 kyr. De har ingenting igjen å leve av. Mange av barna har vært nødt til å reise langt på jakt etter arbeid. Barnebarna har sluttet på skolen. De overlever takket være naboer.

Når kamelene dør

– Når kamelene begynner å dø, da vet du med sikkerhet at du er ille ute, sier Moses Galoro, leder i landsbyen Kargi. Denne kamelen døde av tørst dagen før. Normalt er en kamel verdt 6 000 kroner på markedet. Men en død kamel er ikke verdt noen ting. Den er for tung å flytte, og for råtten til at de kan spise kjøttet. Det er bare å vente på hyenene.

– Den tid, den sorg

Myndighetene i Kenya har satt i gang nødhjelpsarbeid, men foreløpig monner det ikke. Ett av tiltakene er kredittoverføringer. I Rarima venter Holathura Eisimuobanai og de tre sønnene. Holathuras kone og døtre har dratt til Kargi, 20 km unna, for å søke om kreditt fra myndighetene slik at de kan kjøpe mat. Holathura håper de kommer hjem snart. De har ikke spist på tre dager. Holathura vet de også må betale tilbake pengene de låner. Men den tid, den sorg. – Vi tar den bekymringen når den kommer. Nå må vi ha næring.

Familier tvunget til å flytte

Barna ved den lokale skolen i Dambala Fachana må ta med seg to liter vann til skolen hver dag. Området skolen ligger i, opplever stadig vannmangel. Wako Liban er rektor på skolen. Han forteller om familier som blir tvunget til å flytte. – De fleste her lever av husdyr. Mange har tatt dyrene med seg på jakt etter områder hvor det finnes beitemuligheter. Barna blir med. Og slutter på skolen.

For lite, for sjelden

Myndighetene i Kenya har levert 500 kg maismel til skolen i Dambala Fachana. Men det er for lite. Nødhjelpsforsendelsene er små og det er lenge mellom hver gang, forklarer rektor Wako Liban.

Han peker på oversikten med myndighetenes anbefalte rasjonering. – Hvem kan overleve på 150 gram maismel om dagen. Spesielt når vi vet at dette er det eneste måltidet barna får.

Uten dyr, uten avling

Ebenyo Moru bor utenfor Marsabit by sammen med sine fem barn. Familien har mistet alle husdyrene på grunn av tørken. Maisåkeren er det som nå skal holde liv i dem. Men avlingen er feilslått, også det på grunn av tørken. Ebenyos mann har reist for å finne jobb i en annen del av landet. De har ikke hørt fra ham på tre måneder.

Mørk fremtid

Ebenyo Moru tror også denne tørken vil ta slutt. Men ser mørkt på fremtiden likevel. De er vant til tørke i denne området, men i tillegg til dagens kamp for å overleve har hun, og de andre familiene, en enorm utfordring. Hvordan skaffe seg et levebrød i fremtiden når alle husdyrene dør.