Idrettens bakside: Korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet

Helt siden idretten oppstod med de første olympiske leker i antikkens Hellas nesten 800 år før Kristus, og sannsynligvis lenge, lenge før den tid, har idretten hatt en sentral posisjon i samfunnet, assosiert med målbevissthet, glede, og fysisk og mental styrke. Men med tiden har toppidretten utviklet seg til også å bli en økonomisk milliardarena med et bredt spekter av interessenter og tette knytninger både til det private næringslivet og til politikken. På tross av idrettens rene form, har «medaljen» dessverre også en bakside – nemlig økonomisk kriminalitet. Kanskje ikke så rart, gitt den globale interessen og de enorme summene av penger involvert?

Av: Partner Nicolai Skridshol og spesialrådgiver Lene Eia Bollestad, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange

Økonomisk kriminalitet i idretten har vist seg å oppstå i flere former, og omfatter alt fra kampfiksing, bestikkelser ved spilleroverganger, hvitvasking av penger gjennom misbruk av skatteparadiser, så vel som doping og korrupsjon ved blant annet planlegging av store sportsarrangementer og bygging av idrettsarenaer, for eksempel de olympiske leker.

Det finnes en rekke konkrete eksempler på økonomisk kriminalitet innen idrettsverden. En av de aller mest kjente eksemplene er sannsynligvis FIFA-skandalen som nådde media i 2015. Skandalen omfattet både bestikkelser, grov korrupsjon og hvitvasking over flere tiår, og bidro til å sette fokus på nettopp dette temaet.

Utover FIFA-skandalen finnes det utallige eksempler på uregelmessigheter innen idretten. Dopingskandaler er et godt eksempel. For bare et par år siden ble toppsyklisten Lance Armstrong tatt i doping, og sykkelverden i seg selv har vært kjent for utbredt dopingbruk. Også innen skisporten har vi sett en rekke saker på global basis.

Kampfiksing forekommer også innen en rekke idretter; for eksempel det gullvinnende spanske basketballaget i Paralympics-OL 2000, hvor det viste seg at ti av tolv spillere ikke hadde en funksjonshemming. Selv i Norge innen norsk fotball har vi «kampfiksingssaken» bare noen år tilbake. Ifølge boken Freakonomics, som omhandler økonomisk incentiver i flere aspekter av dagens samfunn, fremkommer det utbredt kampfiksing utøvere imellom innen sumobryting for å oppnå høyere ranking og premieutbetaling.

Innen tennis, golf, motorsport og cricket har det historisk sett vært flere skandaler, og slik kunne man fortsatt i det «uendelige». Nevnte idretter og eksempler representerer dessverre bare en brøkdel av det totale omfanget.

Mye blir heldigvis gjort på flere fronter for å forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon innen idretten. Transparency International har for eksempel etablert et program ved navn Corruption in sport initiative. Initiativets mål er å sikre at idretten skal være ren og etisk. Verden over, også i Norge, gjøres det heldigvis løpende en enorm innsats for å bekjempe bruk av dopingmidler og økonomisk kriminalitet.

Gitt de enorme positive effektene som følger av fysisk aktivitet, mestring og glede, kombinert med bred global lidenskap og interesse, gjør at vi alle er tjent med en «ren» idrett – både på og utenfor idrettsarenaen. I takt med en rekke nylige skandaler innen idretten som har satt korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet på agendaen, er det sannsynlig å tro at idretten nå vil rette fokus mot profesjonalisering av det forebyggende arbeidet og at vi beveger oss i riktig retning; nemlig mot en renere, og forhåpentlig med tiden en helt ren, idrett.