Proteintilskudd - inngang til doping eller et sunt og aktivt liv?

Forrige ukes brannfakkel i trenings- og kostholdsdebatten, var når NRK profil Yngvar Andersen gikk ut med uttalelsen at ”protein er helt klart en inngang til doping”. Dette har skapt stor debatt og engasjement både på VGs kommentarfelt, nettsider for trening og har også ført til mange spørsmål og diskusjoner på kontoret både med kunder og ansatte. 

Hvor skal man begynne? La oss starte med utgangspunktet. Trening er sunt og helsefremmende, og kostholdet er ikke mindre viktig for både den fysiske og psykiske helsen. Jeg tror alle er enige i at mennesker må ha næringsstoffer for å leve og fungere optimalt, og at noen har større behov for næring enn andre – være seg sykdom, treningsnivå, størrelse eller andre faktorer. Karbohydrater, protein og fett, samt vitaminer og mineraler, er vi avhengig av for å i det hele tatt være i live. Og det er jo her alt skjærer seg i uttalelsene til Andersen; hvor ett av de essensielle næringsstoffene for oss alle blir utpekt som en inngang til doping?! Hele argumentasjonsrekken med protein som inngang til doping, blir helt søkt og bakvendt. Da kunne man likeså godt si at trening er inngang til doping, at bilkjøring er inngangen til fyllekjøring, at det å røyke fører til narkotikaavhengighet og man kunne jo fortsette i det uendelige. Dopingbruk er et problem som må tas alvorlig, men det å skulle rette pekefingeren mot dem som har tatt et bevisst valg til å trene og spise sunt, er jo spesielt. Som forelder selv, må jeg si at jeg hadde vært veldig lettet om det var aktivitet og sunn mat som ble hobbyen til min ungdom, heller en dataspill, å henge på kjøpesenter og festing. Men det er nå meg…  

Proteinpulver er en matvare

Jeg skal ikke bruke tid på å harselere over dårlige utsagn og feil bruk av media, men vil bare gi en kort forklaring til dem som måtte ha blitt bekymret etter å ha lest VGs og Yngvar Andersens uttalelser. Når det gjelder proteintilskudd, som er spesielt trukket fram i denne saken, så er dette utvunnet fra vanlige matvarer, som regel da melk. I fremstillingen av et proteintilskudd, så fjernes som regel noe av det usunne som vi ikke har behov for, som melkefett og laktose (melkesukker), slik at man blir sittende igjen med et renere næringsstoff og dette ender opp i pulverform. Utgangspunktet og sluttproduktet er begge mat – proteintilskudd går inn under Mattilsynets matforskrift, og er ikke engang som et kosttilskudd å regne i kategoriseringen. Proteinpulver er altså per definisjon en matvare på lik linje med melk, biff, torsk, egg og andre proteinrike matvarer. Det at matvaren er i pulverform, er ikke mer skummelt enn posesuppa eller peppersausen du helt sikkert har i skapet fra før. Det er rett og slett en enkel, praktisk og billig måte å supplere kosten med i de tilfeller det ikke er tid eller praktisk å ha med maten i tradisjonell form.  Det er ikke mer farlig å innta protein i pulverform enn det er å spise kylling til middag og drikke melk til brødskiva. Som med alle andre næringsstoffer, skal man selvsagt uansett ikke innta ubegrenset med mengde om man ikke ønsker å legge på seg. Alle næringsstoffer, også protein, som inntas i større mengder enn det kroppen har behov for, vil lagres i kroppen. Enten vil dette brukes som energi eller ved lite aktivitet, vil det lagres som fett. Det er utrolig drøyt å advare folk mot å innta fullt lovlige og godt dokumenterte matvarer/produkter, som i tillegg ernæringslære og forskning i forbindelse med trening, støtter opp om. Å dømme personer som velger å bruke en matvare som del av sitt kosthold som ”dopere”, er rett og slett sjokkerende og spesielt når det kommer fra en profilert ”ekspert” som i dette tilfellet. Her langer man også ut mot unge mennesker som kanskje tror på alt som blir trykt i media og skaper i tillegg en frykt hos foreldre som er helt ubegrunnet. Dette er ikke bra.

Ernæringsmessige utfordringer i hverdagen

Et velkjent omkved i media og blant ernæringseksperter, er at vi ikke har behov for bruk av proteintilskudd – verken om vi trener eller ikke. Alt kan vi få gjennom vanlig mat. Vi er selvsagt 100% enige. Dersom man får nok protein gjennom kosten, har man ikke bruk for tilskudd – det gjelder også fettsyrer, vitaminer, mineraler og så videre. Utfordringen i dagens samfunn er i imidlertid at vi lever et veldig travelt liv, hvor man sjonglerer mellom jobb, skole, trening, og barn i en evig runddans. Man skal innta både nok og riktig næring til riktig tidspunkt – hver dag og til hvert måltid (helst 5 om dagen ). Disse måltidene bør alle bestå i både langsomme karbohydrater, sunne proteinkilder og riktige fettsyrer i et perfekt forhold. Trener man, er man også avhengig av at inntaket etter aktivitet skal komme raskt – innen 30 minutter etter at økten er over for å få maksimal restitusjon og oppbygging av det som brytes ned under treningsøkten. 

Dette er utgangspunktet, og det er fullt mulig rent teoretisk sett å få til dette gjennom tradisjonelle matvarer. Det å skulle tilberede kjøtt, kylling, fisk, nok egg osv. til hvert måltid, er tidkrevende, dyrt og upraktisk om man er på farten, og dermed kan det å bruke en matvare i pulverform, være det beste alternativet. Ingen kan være uenig i at det er smart å spise sunt heller enn å ende opp med baguetter, pizzaslices, boller og cola – noe som synes å være en klassiker blant spesielt ungdom og studenter. For meg blir derfor uttalelser som Andersen kommer med i media, med på å skape frykt for trening og sunne matvarer heller enn å rette fokus mot det som virkelig er problemet i samfunnet, nemlig overvekt og inaktivitet.

Ulikt behov

Vi må heller ikke glemme at mennesker er forskjellige. Noen trenger mer næring enn andre, og vi har også ulike målsetninger med treningen vår. En person som ønsker å bli god til å løpe maraton, krever et helt annet kaloriinntak og en helt annen fordeling av næringsstoffer, enn en person som trener styrke for å bygge muskler eller for å løfte tyngst mulig. En person som har kontorjobb og ikke er i aktivitet, vil ha et helt annet behov enn disse to eksemplene igjen. I en trenings- og konkurransesituasjon vil det å innta næringen flytende være overlegen fast føde, både i forhold til å få inn næring raskt for å fylle glykogenlagre som tømmes og for å starte restitusjonsprosessen umiddelbart etter aktiviteten. Her vil sportsernæringsprodukter som sportsdrikke og proteintilskudd være det beste valget både i form av nyttegjøring og det praktiske aspektet. 

Poenget er at man kan ikke angripe matvarer og fokus på en sunn livsstil, som en styggedom som vi må passe oss for. Dette er faktisk noe som må oppmuntres til og applauderes, og så har vi andre reelle bekymringer som vi kan bruke tid og energi på både i media og innenfor husets fire vegger.  

Lena Østhus

s