Etterlikningsstoffet PMMA tar enda et liv i Norge

Foreningen Tryggere Ruspolitikk krever anonym rusmiddeltesting inntil kvalitetskontrollert produksjon av de mest etterspurte rusmidlene er på plass, for å forebygge skader og dødsfall som følge av rusmidler med uforutsett innhold.

I følge NRK døde nylig en 18 år gammel kvinne etter det som trolig var en overdose av stoffet PMMA. PMMA er et svært giftig sentralstimulerende rusmiddel som typisk selges som MDMA eller amfetamin, og kan føre til voldsom overoppheting og overstimulering. Stoffet virker langsommere enn amfetamin og MDMA, men er kraftigere. Overdose skjer typisk ved at brukeren opplever liten effekt til å begynne med, og dermed tar mer. Norge er i verdenstoppen når det gjelder dødsfall av falsk MDMA, og mellom 2010 og 2015 døde 33 personer dødd av PMMA eller det nært beslektede stoffet PMA.

Nesten ingen kjøper PMMA med vilje. Denne kvinnen hadde antagelig ikke dødd dersom hun hadde visst hva stoffet inneholdt eller dersom hun hadde fått MDMA eller amfetamin i stedet. Dersom ruspolitikken ikke endres, vil rusmidler med ukjent styrke og innhold fortsette å ta liv, sier Ina Roll Spinnangr fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Kun Tsjekkia og Slovakia slår Norge på amfetaminbruk, og MDMA-bruken er tredoblet siden 2012 (EMCDDA og Nrk). I Oslo har hele 9 prosent av guttene i VG3 brukt MDMA, kokain eller amfetamin det siste året, og MDMA er nå det mest brukte stoffet etter cannabis, med en overvekt av unge brukere som har brukt stoffet flere enn én gang. Til tross for at MDMA er utbredt i Norge, er dødsfall av MDMA forholdsvis sjeldne. Dødsfall knyttet til MDMA-bruk har historisk svært ofte handlet om overdoser som følge av enten uforutsett sterke tabletter eller etterlikningsstoffer som PMMA/PMA, begge eksempler på manglende kvalitetskontroll.

De fleste ønsker seg kvalitetskontrollert MDMA i forsvarlige doser, men noen ender dessverre opp med noe helt annet – som kan ta livet av dem. Dagens politikk er ment å beskytte oss, men fører i stedet til at flere dør på grunn av stoff som inneholder noe annet enn brukeren tror.

Foreningen Tryggere Ruspolitikk jobber for å få på plass et lavterskeltilbud der brukere av illegale stoffer kan få testet rusmidlene de har kjøpt for å få vite hva de inneholder, og i samarbeid med partiet Venstre og Helseutvalget arrangerte de et kunnskapsmøte 30. mai om rusmiddeltesting på Stortinget.

I dag kan brukere kjøpe enkle hurtigtester på nett, men de blir ofte stoppet i tollen. Mange brukere kvier seg også for å bestille testene ettersom de kan utsette dem for mistanke. Hurtigtestene er trolig bedre enn ingenting, men er ikke pålitelige nok og kan gi en falsk trygghet.

Rusmiddeltesting er et vellykket tilbud som finnes i flere europeiske land, blant annet i Nederland, Spania, Belgia, Sveits og Østerrike. Dette brukes både til å overvåke hva som selges på det illegale rusmiddelmarkedet og forebygge skader og dødsfall. Ved å nekte norske brukere et slikt tilbud, øker vi risikoen for dødsfall og bidrar til å opprettholde en farlig ruskultur.

På sikt mener Foreningen Tryggere Ruspolitikk at Regjeringen må lytte til de partiene og ungdomspartiene som tar til orde for en ansvarlig regulering av rusmidler.

Tilgang til anonym rusmiddeltesting er bedre enn ingenting, men det vil ikke holde på sikt. Dødsfallene fra falsk amfetamin og MDMA er en direkte og forutsigbar konsekvens av dagens forbudspolitikk. Vi trenger kvalitetskontrollert, regulert omsetning av lettere stoffer som MDMA, og et medisinsk substitusjonstilbud for amfetaminavhengige brukere.