Svalbardbloggen: Utstikking

Det er stille på Brandalspynten. Det knaker så vidt fra et isfjell som stanger i fjæren. Det hvisker forsiktig i vinden som leker over tundraen. Ellers er det stille. Stille før stormen. Til uken kommer storinnrykket. Gravemaskiner, hjullastere, traktorer. Lagertelt og anleggskontor skal rigges, snart blir det fullt liv på tomten. Enn så lenge er det bare to stikkere som surrer rundt og merker ut hvor det skal bygges.

Det var litt rart når det lille pendlerflyet satte kursen ut fra Longyearbyen over Isfjorden i stedet for å følge den kjente ruten sørover til Svea. Dessverre var det tett skydekke og dårlig sikt ned på landskapet vi seilte over, men plutselig dukket flyet gjennom skyene og Ny-Ålesund kom frem på venstre side. Flyet gjorde en elegant sving over Brandalspynten før det deiset ned på grusbanen.

Som nykommere i bygden var første post på programmet det obligatoriske sikkerhetskurset. Isbjørnpropaganda med påfølgende skyteøvelse. Og først når vi hadde fått diplom for bestått fikk vi ferdes på egenhånd. Ut på viddene hvor vi skal bygge og bo det kommende året.

På onsdag kommer båten med første lass av utstyret vårt. Når peleriggen belter i land går den rett i boring av peler, og montasjegjengen går rett på oppsetting av telt og kontorrigg. Da må det være merket ut. Oransje pinner i jorden, sånn at alt havner på riktig plass.