Skip to main content

Regbuens magsike kraft

Blogginnlegg   •   jan 09, 2018 14:09 CET

Bakgrunnsartikkel om "Trollmannen fra Oz"

En gul brosteinsvei, et par magiske røde sko, og en like magisk sang har gjort ”Trollmannen fra Oz” til et eventyr som aldri går ut på dato.

Bak denne underholdende og spennende fortellingen, ligger det en historie som går tilbake godt over 100 år, nærmere bestemt til 17. mai 1900. Da ble ”Trollmannen fra Oz”, første gang utgitt. Den amerikanske forfatter Lyman Frank Baum var glad i å skrive eventyr og skrev hele 14 bøker med direkte tilknytning til fantasilandet Oz som utgangspunkt. Siste bok, ”Glinda of Oz” ble utgitt i 1920, et år etter Baums død.

Helt fra første stund har fortellingen om Dorothys vei langs den gule brosteinsveien med de tre vennene, utallige ganger vært gjenstand for både film, teaterforestillinger og bøker. Magien fra regnbuelandet spredte seg raskt.


Somewhere Over the Rainbow

Men det er ingen tvil om hva som troner øverst på den skinnende regnbuen som kalles fenomenet Oz; musikalfilmen fra 1939 med Judy Garland i hovedrollen. Filmen er faktisk en av få på UNESCOs kulturarvliste . Med sitt enkle budskap og fargerike fantasi har den satt standard for senere oppsetninger på teatre verden rundt. Dessuten har den et element som selv de som aldri har oppsøkt Oz, vedkjenner seg: en av de nydeligste ballader som finnes, ”Somewhere over the Rainbow”.

Det finnes knapt en sanger med respekt for seg selv, som ikke har sunget balladen. For legendariske Judy Garland ble den hennes signaturmelodi. Hun sang den alltid på akkurat samme måte som i filmen. Filmen kom bare få år før amerikanerne ble med i 2. Verdenskrig. For de amerikanske soldatene ble sangen, sammen med Bing Crosbys ”White Christmas”, vesentlige symboler for alt Amerika sto for.

Pussig er det da i ettertid å tenke på at filmens mektige produsent, MGM, helst ville fjerne låta fra filmen. De syntes den var for langsom for en barnefilm, og at det var noe nedverdigende for Garland å synge i en låve!

Heldigvis for filmhistorien – og musikkhistorien – lot ledelsen seg overtale til å ta med ”regnbuesangen”. Året etter fikk den Oscar for beste melodi. Og i 2004 kåret det amerikanske filminstitutt den til århundrets beste filmmelodi, foran ”As time goes bye” og ”Singin´in the Rain”.


Det første amerikanske eventyr

Fortellingene om Oz startet med at L. Frank Baum var inspirert av store eventyrfortellere som Brødrene Grimm, Lewis Caroll (Alice i eventyrland) og danske H.C Andersen.

Gjennom 14 bøker utvidet Baum både personregister og steder, men det er bok nummer EN ”The Wonderful Wizard of Oz” som ble den store klassiker. Fortellingen er også kalt det første amerikanske eventyr, fordi referansene til USA er så tydelige.

Tolkninger av fortellingen, er ingen mangelvare. Baum selv la slett ikke noen føringer på hvorvidt det ligger noe politisk i det han skrev. Men folk som liker å se etter referanser, kan fort finne ting som assosierer til slutten av 1800-tallets USA. Fugleskremselet representerer bondestanden, og blikk-mannen er representant for den økende klassen av industriarbeidere. Løven som jakter på mot, sies å være inspirert av en berømt amerikansk populistisk politiker ved navn William Jennings Bryan.

Verdens mest berømte sko

En vesentlig ting som er forskjellig fra bok til film, er de magiske skoene. I boka er de sølvfarget, men i filmen er de rubinrøde. Kostymedesigner Gilbert Adrian i MGM farget hvite silkepumpser røde, dekket de med skinnende organza og pakket de inn i tusenvis av glitrende paljetter. Dette var i fargefilmens barndom, og i ”Trolmannen fra Oz” var hendelsene i det virkelige liv skildret i svart/hvitt, mens straks Dorothy kom seg over regnbuen, så foregikk alt i farger. Og da måtte de magiske skoene skinne. Sølv ble for smått, rødt skulle det være.



Det ble laget minst seks par røde sko til filmen. Skoene er blitt en av filmhistoriens mest berømte rekvisitter. Noen er stjålet og blitt borte. Noen av dem er solgt på auksjoner for flerfoldige hundretusen dollar. Et par er på Nasjonalmuseet for amerikansk historie i Smithsonian Institute i Washington.

I 2011 var et av sko-parene hovedattraksjonen under en større auksjon av ikoner fra Hollywood. To millioner dollar var start-summen, men paret ble ikke solgt. Året etter samlet stjerner som Leonardo DiCaprio og Steven Spielberg inn penger slik at skoene kunne kjøpes av det amerikanske filmakademiet.


Til inspirasjon for andre

De magiske røde skoene – og filmens persongalleri, det være seg hekser, løver, mennesker, dverger eller trollmenn – har satt dype spor i folk med sans for kreativitet. Forfatteren Salman Rushdie har uttalt følgende om filmen: ”Da jeg så ”Trollmannen fra Oz” for første gang, gjorde den en forfatter av meg”. Som tiåring skrev han sin første novelle; ”Over regnbuen”.

Filmskaperen David Lynch nøler heller ikke med referansene. I den turbulente Gullpalme-vinneren ”Wild at Heart” fra 1990 kan vi se Laura Dern klikke med hælene på sine røde sko for å unnslippe marerittet om Willem Dafoes voldelige karakter. Luke Skywalker i Star Wars universet er i likhet med Dorothy oppvokst på en gård, og drømmer – som Dorothy – om at det finnes noe mer spennende et sted der ute.

For homofile og lesbiske er regnbueflagget det store symbolet. Om ”Somerwhere over the Rainbow” er grunnen til at det ble slik, er noe usikkert. Men sikkert er det at sangen ble et symbol for alle som drømte om å komme ut av skyggen i en tid da homofili var forbudt ved lov.


Under 2. Verdenskrig oppsto betegnelsen FOD (Friend of Dorothy). Det var homofiles måte å vise sin legning. Dorothys vennlige måte å akseptere de som ble oppfattet som ”annerledes”, gjorde at homofile identifiserte seg med den oppdiktede skikkelsen. Den vakre sangen slutter slik – i Bjørn Endresons oversettelse:”Når lykkelege fuglar flyg sin fridomsveg, så kvifor kan kje eg”. At virkelighetens Dorothy – Judy Garland - også viste sin aksept til folk med ulike legninger, gjorde Garland selv til en av homofiles største ikoner på 50- og 60-tallet.

TV-serien ”Buffy the Vampire” referer stadig til filmen, og varulv-karakteren Daniel Osbourne kalles bare Oz. TV-serien ”Lost” har også jevnlige referanser til Oz.

Gregory Maguire skrev i 1995 boka ”Wicked: The Life and Times of the Wicked Witch og the West”, beregnet for et voksent publikum. Den ble senere til en musikal; ”Wicked” på Broadway.

De utallige eksemplene bunner i en fortelling basert på en solid dose fantasi og gjenkjennelser som appellerer til barn – og voksne.

En gang for over hundre år siden sa forfatteren bak boka at ”Fantasi og drømmer vil trolig gjøre verden bedre. Det fantasifulle barnet vil bli en fantasifull kvinne eller mann som vil skape, finne opp ting – og gjennom det fostre sivilisasjonen”.

Fantasi er det mye av i Dorothys vei til og fra landet Oz, tryggheten utfordres for å ende i det tryggeste av alt for et barn: Borte bra, men hjemme best.

Av Borghild Maaland Eberson, skrevet for Riksteatret. Til fri bruk for pressen.
Kilder: Wikipedia, Newsarama, Aftenposten, VG

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy