Skip to main content

Nord-Europas mest spektakulære nødutmynting

Blogginnlegg   •   okt 31, 2011 13:45 CET

Du kan lese orginalinnlegget på Samlerhuset sin blogg.

SVENSKE NØDDALERE
- Kobberslanten som finansierte Karl XIIs krigføring

Ved inngangen til 1700-tallet var Sverige en stormakt. Da kong Karl XII ble skutt ved Fredriksten festning i Halden 30. november 1718 var storhetstiden definitivt over.

Karl XIIs krigerske politikk ute i Europa drev Sverige ut i krise. I 1715 var den svenske statskassen tom. I desperasjon utga kongens finansminister dalermynt av kobber. En slik daler tilsvarte verdien av én sølvdaler (756 gram kobber). Det ble preget 42 millioner nøddalere i årene fra 1715 til 1719, et enormt antall! Inflasjon ble konsekvensen.

I slutten av 1718 rykket den svenske armé inn i Norge for andre gang på to år. Først rykket 8.000 mann under ledelse av general Armfelt inn i Midt-Norge for å ta Trondheim 4. august, så angrep kong Karl XII med en større kavaleristyrke sørfra 30. oktober 1718. En måned senere var det bare festningen Fredrikssten i Halden som holdt stand mot svenskene. Under inspeksjon av stillingene 30. november falt et avgjørende skudd. Kongen ble truffet og døde umiddelbart.

Den siste nøddaleren preget i 1719 ble forsynt med den ironiske innskriften "HOPPET" på reversen! Når dette skjedde hadde den svenske stat gjeld på 66 millioner daler silvermynt. Folk satt på pengesedler, pengeanvisninger og nøddalere som raskt mistet verdi. Gjelden ble ikke gjort opp før i 1765.


Karl XII nøddaler med påskriften 1 DALER S.M ("1 daler silvermynt").

Nord-Europas mest spektakulære nødutmynting
Det å utgi en kobberslant med samme pålydende som en stor sølvdaler må være et av verdenshistoriens mest innovative forsøk på å utnytte myntvesenet som inntektskilde. Sverige var også det første landet i Europa som ga ut pengesedler. Et prosjekt som endte i fullstendig finansiell fiasko. Med store utgivelser av såkalte "plåtmynter" (verdens største mynter) må vi kunne si at viljen og evnen til å gjennomføre halsbrekkende pengepolitiske krumspill var større i Sverige enn noe annet sted på 1600- og 1700-tallet.

Inntil 1715 videreførte Karl XII sølvutmyntninger etter samme standard som forgjengeren, Karl XI (1660-1697). Utmyntingene av riksdalere var ubetydelig, men mark- og øremynt i sølv ble utgitt i store antall. Etter hvert ble tilgangen på sølv utilstrekkelig og kobberutmynting ble gjenopptatt i 1707 etter å ha ligget nede siden 1690-årene.

Omkring år 1700 var sølv og gull toneangivende myntmetall over hele Europa. Siden den første sølvdaleren ble utgitt i 1486 var store sølvmynter hovedmynt i de fleste stater; thalere, daaldere, dalere og senere dollar. Da den svenske staten skulle utgi nøddalere var det derfor naturlig å forsyne dem med pålydende verdi "sølvdaler".

Pengesedler fikk stor utbredelse senere på 1700-tallet. Det var likevel ikke før omkring 1850 at det ble paritet mellom svenske papirpenger og mynt.

At svenskene ga ut kobbermynt var imidlertid ikke nytt. De første kobberpregningene ble utført allerede i 1624, mens de første "plåtmyntene" av kobber ble laget i 1644.

Til tross for spesielle myntutgivelser ved beleiringer, løspengeutbetalinger og generell krigføring ute i Europa, må Karl XIIs nøddalere kunne sies å høre til de mest spektakulære i stor skala.


Svensk "plåtmynt" i kobber

Teksten er hentet fra historiekort til samlingen "Verdens Mynthistorie".

Om Samlerhuset:

Samlerhuset Norge AS ble etablert i 1994, og er Norges største formidler av samlerobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev, og tilbyr mynter fra nasjonalbanker og myntverk fra hele verden.

Samlerhuset sitt formål er å skape samlerglede. Ved å skaffe til veie, utvikle og formidle samlerobjekter som er med på å bevare minner knyttet til viktige historiske begivenheter og personligheter.

Følg Samlerhuset på Facebook, Twitter og YouTube for nyheter og oppdateringer!

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy