Skip to main content

Excellence eller Excel?

Blogginnlegg   •   aug 12, 2013 15:25 CEST

Av: Eirik Romstad, Forsker i økonomi, Handelshøgskolen ved UMB, Universitet for Miljø og biovitenskap & Tore Moe, seniorrådgiver innen risikoanalyse, SAS Institute.

Undersøkelser viser at nærmere ni av ti regneark har feil. Selv med dette i bakhodet legger en overvekt av norske banker sin skjebne i hendene på noen få nøkkelpersoner og manuelle regneark for risikoanalyser.

En undersøkelse gjort av Ray Panko, professor i IT-ledelse, viser at nærmere 90 prosent av alle regneark har feil. Ifølge Panko er det mer eller mindre umulig å gardere seg mot feilkildene. Selv etter nøye gjennomgang inneholder regneark feilkilder i om lag én prosent av formlene, påpeker Panko.

Vi trenger ikke gå langt tilbake i tid for å finne en av de mest omtalte feilene ved bruk av regneark. Økonomene Reinharts og Rogoffs mye omtalte feilkoding i regneark bidro til kontroversielle anbefalinger om å spare seg ut av kriser og mangelfulle «krisepakker» til for eksempel Hellas.

I dag bruker en overvekt av norske banker regneark for sine risikokalkulasjoner. Det er en risikofylt strategi.

Bankenes fire hovedutfordringer med regneark
Utfordringene med regneark dreier seg i all hovedsak om fire hovedområder: Kostnader, feilkilder, manglende fleksibilitet og redusert relevans.

Den første hovedutfordringen er at bruken av regneark er både kostbart og gir lite oppdatert beslutningsgrunnlag. Gjennom manuelle prosesser ved bruk av blant annet excel brukes det unødvendig lang tid på å fremstille data og gjøre beregninger. Jo lenger tid det tar fra rådataene er behandlet til analysene foreligger, jo mindre relevante blir analysene. Bankens analytikere bruker anslagsvis 80 prosent av tiden sin operasjonelt, på å hente ut dataene, og 20 prosent av tiden går til å vurdere, konkludere og sammenfatte et godt beslutningsgrunnlag for bankens beslutningstakere. Det burde vært omvendt.

Den andre, og kanskje største, utfordringen med regneark er alle de potensielle feilkildene. Med manuell rapportering utsettes banken for nøkkelmannsrisiko ved at rapporteringsmetodikken hviler på svært få personer som vet hva som skal regnes ut og hvordan. Sikkerhetsnettet uteblir og feil kan lettere forbli uoppdaget i form av enkelttilfeller eller som gjentatte feil over tid. Den operasjonelle risikoen forsterkes av at mange av de som benytter excel stoler blindt på regnearkets fortreffelighet. Undersøkelser viser imidlertid at det er svært få regneark som er uten systemfeil.

For det tredje reduserer manuell rapportering og analyse gjennom regneark fleksibiliteten i bruken av bankenes data . Dersom man ser behovet for å hente ut en spesifikk oversikt eller rapport som ikke tidligere er blitt laget, tar det derfor lang tid før rapporten foreligger.

Det siste argumentet for å stille spørsmålstegn ved bruken av regneark er den reduserte relevansen dataene får. Ved å samle sammen data fra en rekke ulike systemer og datavarehus er tilliten til kvaliteten på dataene begrenset. Beslutningstagere sitter ofte med utdatert informasjon og de potensielle feilkildene medfører at det kan være vanskelig å stole på tallene.

Se fremover, ikke bakover
Ved å bruke utdaterte og tidkrevende metoder med stor risiko for feil har ikke norske banker mulighet til å se de mulighetene som ligger i deres egne data, knapt nok for bakspeilsrapportering. Pålitelige og framoverrettede økonomiske analyser krever oppdatert metodikk for rapportering og dataanalyse.

Ny teknologi vil frigjøre norske bankers ressurser for å arbeide mer proaktivt og utnytte dataene de har for å se inn i fremtiden. Tilgjengelig teknologi vil, foruten å standardisere og automatisere rapportering, gjøre det lettere å teste hypoteser og fremskaffe bedre beslutningsgrunnlag. Bare spør Reinhart og Rogoff – de valgte verktøy som gjorde det vanskelig å være kritisk til egne data og analyser med de konsekvensene det medførte.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar