Skip to main content

Kvaliteten på medisinsk koding må heves

Blogginnlegg   •   jun 25, 2013 16:30 CEST

Av: Einar Gulbrandsen, Seniorrådgiver i SAS Institute

I ett av tre pasientopphold ved norske sykehus kodes hovedtilstanden feil, viser undersøkelser av Riksrevisjonen. Videre er det også grunn til å tro at koder for bi-diagnoser inneholder feil eller mangler. I noen tilfeller kan dette gå på pasientsikkerheten løs. I tillegg følger det at én av fire pasientopphold klassifiseres feil i DRG (Diagnose Relaterte Grupper).

Medisinsk koding er, i følge Helsedirektoratet, "en beskrivelse av sykdommer eller symptomer, og hvilke undersøkelser og behandlinger som utføres". Kodene ersamlet i aktuelle kodeverk, og i Norge har man basert seg på ICD-10 kodeverket. Undersøkelser og behandlinger er samlet i egne koder og kodeverk (NCSP, NCMP og ATC). Ut fra disse kodene styres et helse-Norge som ligger på topp i Europa når det kommer til økonomisk innsats per innbygger, men bare på tiende plass når det kommer til kvalitet på helsetjenester.

Feil gir dårligere kvalitet
For å kunne bedre kvaliteten på helsetjenestene, er det vesentlig å sikre bedre kvalitet på kodingen. Årsakene til at disse feilene oppstår er sammensatte. De fleste undersøkelser peker på mangelfull opplæring av legene som en vesentlig feilkilde. Regelverket for koding er komplisert, i tillegg til at reglene endres årlig. Dette stiller store krav til at dem som skal sette kodene holder seg oppdatert. Andre land, som for eksempel Tyskland og USA, har tatt konsekvensene av dette og etablert egne ansatte som koder på bakgrunn av legenes pasientopplysninger.

Det ser ut til at flere sykehus er opptatt av å være konservative i kodingen, såkalt underkoding. Det har også tidligere vært noen tilfeller av «optimalisering» av kodene, såkalt overkoding, med tanke på en maksimering av DRG (Diagnose Relatert Gruppering) – for derved å oppnå økte inntekter til sykehuset. Resultatet blir at det medisinske kodegrunnlaget blir mangelfullt og feilaktig.

Reduksjon i feilraten
Norsk helsestatistikk og klinisk analyse baserer seg på disse kodene, men i dag er det ingen norske sykehus som har automatisk gjennomlesing av pasientdata. Det utføres kun manuelle gjennomganger og kvalitetskontroll av grunnlaget, samt at man tar ut lister på spesifikke diagnoser og enkelte «umulige kombinasjoner» av pasient og diagnose (eksempelvis mann med koder for fødsel). Erfaringene fra Danmark, som har kommet mye lengre på dette området, er at automatisert gjennomlesing av alle journalene reduserer feilraten markant. Dersom man i tillegg klarer å gjennomgå kodene før pasienten skrives ut, forbedres responstiden tilbake til lege, og læringen øker slik at kodingsprosessen forbedres.

Høy kvalitet innen medisinsk koding er kostnadseffektivt. Vi håper helseministeren vil se på dette som en viktig del av et nasjonalt IKT-løft for helsesektoren.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar