Skip to main content

På lag med japanske sjømataktører for å sikre norsk sjømat

Nyhet   •   mar 22, 2019 15:35 CET

Japan er et viktig sjømatmarked for Norge (Foto:Christina Neumann/Norges sjømatråd)

Japanere digger sjømat. De spiser fisk til frokost, lunsj og middag, og det må gjerne være norsk laks eller makrell..

Men høye tollsatser gjør konkurransen stadig tøffere. Chile og EU kan seile forbi Norge med en frihandelsavtale som sparer dem for hundrevis av millioner i året.

Forrige uke var fiskeriminister Harald T. Nesvik på offisielt besøk i Japan. På agendaen sto blant annet samtaler med japanske myndigheter om en handelsavtale mellom Japan og Norge.

Per i dag er tollsatsene for norsk sjømat generelt høyere enn for våre konkurrerende land.

-Det er problematisk at Japan har bedre handelsavtaler med våre konkurrenter enn med oss, sier Gunvar L. Wie som er Sjømatrådets utsending i Japan og Sør-Korea.

Han viser til tall som peker på at Norge taper markedsandeler til fordel for konkurrentene.

Japan er et av våre viktigste eksportmarkeder både for laks og makrell, og bidrar til milliardinntekter for Norge. Tollsatsene for hel, norsk laks ligger på 3,5% mens satsene på røkelaks er hele 10,5 prosent. Samtidig har vår hovedkonkurrent på det japanske markedet, Chile, frihandelsavtale og dermed ingen toll på sin laks.

Estimater fra det japanske analysebyrået Promar viser at den norske markedsandelen når det gjelder atlantisk laks falt fra 71 prosent i 2013 til 57 prosent i 2018. Samtidig gikk chilenernes andel opp fra 22 til 36 prosent.

På norsk makrell ligger tollsatsene på hele 7 prosent for frossen, hel makrell, og 10 prosent for frossen filet. Norge er markedsledende på importsiden av makrell, med nesten 90 prosent andel.

Samtidig ser vi at land med gunstigere avtaler enn oss, som Storbritannia og Irland drar sakte, men sikkert innpå. Mellom 2015 og 2018 økte disse landene, samt Island, sin samlede importandel fra fire til åtte prosent.

-Det høres kanskje ikke så mye ut, men den ferske handelsavtalen mellom EU og Japan kan føre til at konkurrentenes andel av kaka vil vokse raskere i årene som kommer, ifølge Wie.

Så langt har ikke fiskeriministeren lykkes i å komme i mål med noen avtale, og det er større forståelse i bedriftene i Japan enn det er hos myndighetene.

-Bedriftene er gode ambassadører for en økonomisk avtale, og derfor ble mye av uken benyttet til å besøke japanske sjømataktører, forteller Wie som ledsaget fiskeriminister Nesvik under Japan-besøket.

Japanerne digger norsk laks til sushi

Japanere er sjømatelskende folk, og blant de som spiser mest sjømat i hele verden. De har spist favorittretten sushi i over 500 år, en tradisjon som har spredt seg til resten av verden. Men laks som sushitopping er imidlertid en norsk «oppfinnelse» fra slutten av 80-tallet. Siden den gang har laksen blitt verdens og Japans mest populære sushitopping, og det norske lakseeventyret har gitt Norge milliardinntekter år etter år.

Sjømatrådets forbrukerundersøkelse (2018) viser at de fleste japanere foretrekker atlantisk laks fra Norge fremfor andre land. Den norske laksen vinner også i smakstester.

Likevel ser det ut til at eksporten av norsk laks til Japan har begynt å stagnere. Ser vi på tallene fra 2013 til 2018 økte verdien av lakseeksporten med hele 65 prosent, mens mengden laks imidlertid gikk noe ned.

For i 2016 eksporterte vi godt over 34 tusen tonn laks til Japan, i 2018 sank tallet til 32 tusen, til en verdi av i underkant av 2,5 milliarder kroner.

At verdien øker, og ikke volumet, betyr at norsk laks stadig blir dyrere i Japan.

-Det er mange grunner til at prisen øker, sier Wie. Det handler blant annet om tilbud og etterspørsel, et komplisert marked med mange ledd i verdikjeden og det handler om tollsatser. For våre norske eksportører er det helt klart at fjerning av tollen vil være et viktig bidrag til å gjøre dem mye mer konkurransedyktige.

Beregninger Sjømatrådet har gjort viser at en handelsavtale med Japan vil kunne redusere tollen på norsk laks og andre sjømatprodukter med over 200 millioner kroner i året.

Japanerne mesker seg med norsk makrell

I Norge spiser vi makrell på brødskiva i ny og ne, og stekt makrell en gang eller to i sesongen. I Japan er det annerledes, for japanerne elsker makrell og spiser den til alle måltider og i alle varianter: rå, stekt, saltet, på boks, marinert i miso, sitron eller sake , på sandwichen eller på grillen.

De siste årene har også makrell i form av ulike «ready to go-» og fastfoodretter blitt veldig populært. Det er trolig en av grunnene til at makrellkonsumet økte med 14 prosent fra 2017 til 2018.

Så populær er makrellen at den i fjor ble kåret til årets rett av japanske matmagasiner og matnettsteder, og makrellen bør helst være norsk.

-Japanerne er spesielt glad i makrell fra våre nordlige farvann fordi den er stor og ekstra fet og fast i fisken, forteller Wie.

Det gjenspeiler seg i at Norge per i dag har totalt over 56 prosent av det japanske makrellmarkedet. I fjor eksporterte vi 63 tusen tonn hel, fryst makrell til en verdi av en milliard kroner til Japan. I tillegg kommer en betydelig mengde norsk makrell inn i Japan via transittland. Med det er vi den desidert største makrellimportøren til Japan, og står for nesten 90 prosent av importen. Det gjør også Japan til det viktigste makrellmarkedet for Norge.

-Men makrellen er prissensitiv. Derfor er det ekstremt viktig å få til en god økonomisk avtale, sier Sjømatrådets utsending fra sitt Japan-kontor.

Japanske sjømataktører gode ambassadører

For Norge betyr det japanske sjømatmarkedet svært mye. Landet er vårt sjette største eksportmarked i mengde og det tiende største i verdi, der laksen står for 63 prosent av inntektene.

Men den norske sjømaten er også viktig for Japans økonomi. Av den grunn er det viktig å ha med seg japanske sjømattaktører på laget i arbeidet med en bedre økonomisk avtale. Sammen med sjømatrådets fiskeriutsending besøkte derfor fiskeriministeren små og store lakse- og makrellaktører i løpet av forrige uke.

I havnebyen Choshi utenfor Tokyo for eksempel, livnærer tusen mennesker seg av norsk makrell. Hit kommer det meste av makrellen fra Norge for å bli filetert, før den sendes videre i markedet.

-Det er viktig for oss å vise at vi setter pris på de som jobber med den fisken som vi eksporterer, sier Wie.

-Samtidig er de japanske bedriftene, og de som bor og jobber her gode ambassadører for en handelsavtale: De vil også tjene på at tollsatsene blir konkurransedyktige, og ønsker det samme som oss, så dette er en vinn-vinn situasjon.

Nesvik og Wie var også innom det nye fiskemarkedet i Tokyo, Toyoshu, der de traff japanske importører av norsk laks. De besøkte norske lakseprodusenter og deres japanske forbindelser og Japans største supermarkedkjede Aeon. I Japan selges 83 prosent av sjømaten på supermarkedene, og hos Aeon er norsk laks en av de mest populære fiskeproduktene i et hav et enormt utvalg sjømat.

Støtten fra aktører som Aeon, fileteringsfabrikkene og importørene er med på å dra lasset i retning av en økonomisk partnerskapsavtale, gjennom lokal påvirkning av myndighetene.

Samtidig jobber Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan aktivt med å bedre markedsadgangen gjennom samarbeidsprosjekter, opplysning og informasjon.

-Det vi gjør overordnet er å holde foredrag om marked og konsum til politikere og næringsaktører. Vi skal for eksempel holde vårt andre innlegg om norsk sjømatnæring i Det japanske parlamentet, og før jul holdt vi foredrag for flere av de største næringsaktørene. På den måten får vi tydelig poengtert viktigheten av bedre avtaler, til flest mulig, forteller Gunvar L. Wie.