Skip to main content

Knallstart for sjømateksporten i 2019

Pressemelding   •   mar 05, 2019 06:00 CET

Norges sjømatråd

Norge eksporterte 198 700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner i februar. Det er en reduksjon på 57 000 tonn eller 22 prosent i volum og en økning 670 millioner kroner eller 9 prosent i verdi sammenlignet med februar i fjor. 

Hittil i år er det eksportert 406 000 tonn sjømat til en verdi av 16,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 13 prosent mens verdien har økt med 1,6 milliarder eller 11 prosent mot samme periode i fjor.

- Årets februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Dette skyldes blant annet økt verdi på lakseeksporten nok en gang. I tillegg har økte volumer og økte seipriser bidratt til verdiøkningen innenfor hvitfisksektoren. Det har også vært en økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar, som bidrar til den rekordeksporten. Volumnedgangen for denne måneden tilskrives i all hovedsak nedgang i fiske på lodde, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.

Ny knallmåned for laksen

Det ble eksportert 80 000 tonn laks til en verdi av 5,1 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 7 prosent mens verdien økte med 492 millioner kroner eller 11 prosent sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 166 000 tonn laks til en verdi av 10,7 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 4 prosent mens verdien har økt med 1,1 milliard kroner eller 11 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i februar var 58,94 kroner per kg mot 58,34 kroner per kilo i februar i fjor.

- De største vekstmarkedene i februar er Polen, Danmark og Litauen. Dette er markeder hvor en høy andel av laksen blir videreforedlet for eksport til andre markeder, hovedsakelig innad i EU. Vi ser positive tendenser spesielt i konsumet av røykt laks i markeder som Tyskland, Frankrike og Italia, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

Stor økning for ørreten

I februar ble det eksportert 3 600 tonn ørret til en verdi av 251 millioner kroner. Volumet økte med 22 prosent mens verdien økte med 68 millioner kroner eller 37 prosent sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 7600 tonn ørret til en verdi av 514 millioner kroner. Det er en økning i volum på 23 prosent, mens verdien økte med 124 millioner kroner eller 32 prosent. USA, Hviterussland og Thailand var våre største marked for ørret i februar.

Økning også for sild og makrell

Det ble eksportert 38 300 tonn sild til en verdi av 281 millioner kroner i februar. Det er en økning i volum på 43 prosent mens verdien økte med 53 millioner kroner eller 23 prosent. Hittil i år er det eksportert 73 000 tonn sild til en verdi av 566 millioner kroner. Det er en økning i volum på 19 prosent, mens verdien økte med 13 millioner kroner eller 2 prosent.

- I 2019 har en større andel av silda blitt eksportert som hel sild, med en sterk vekst til afrikanske markeder som Egypt og Nigeria. Eksporten av filet til de tradisjonelt viktigste sildemarkedene Tyskland og Polen har gått tilbake, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

I februar ble det eksportert 15 600 tonn makrell til en verdi av 264 millioner kroner. Volumet falt med 11 prosent mens verdien økte med 42 millioner kroner eller 19 prosent. Hittil i år er det eksportert 38 100 tonn makrell til en verdi av 634 millioner kroner. Det er en økning i volum på 2 prosent mens verdien økte med 168 millioner kroner eller 36 prosent.

- Det viktigste konsummarkedet for norsk makrell er Japan. Mesteparten av makrellen til Kina blir videreforedlet for det japanske markedet. Så lang i år har 38 prosent av makrellen gått til Kina og Japan. I fjor på samme tid var andelen 18 prosent, sier Aandahl.

Mindre fersk torsk, men oppgang for skrei og fryst torsk

Det ble eksportert 8 800 tonn fersk torsk inkl. skrei til en verdi av 356 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 33 prosent mens verdien falt med 98 millioner kroner eller 22 prosent fra februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 13 500 tonn fersk torsk inkl. skrei til en verdi av 583 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 28 prosent, mens verdien falt med 101 millioner kroner eller 15 prosent. Av dette utgjør skrei 1 900 tonn som er en økning på 6 prosent i februar. Verdien av skreien var på 88 millioner kroner som er opp 21 millioner kroner eller 31 prosent. Danmark, Polen og Nederland er største mottakere av fersk torsk i februar.

- Det har vært landet mindre fersk torsk så langt i år enn på samme tid i fjor. Årsaken er blant annet en del dårlig vær. Det har gitt seg utslag lavere volumer, og dermed høyere pris, både for fisker og eksportør. Den eneste kategorien med volumvekst er fersk, hel skrei med en økning på 18 prosent til 2 800 tonn så langt i år. Gjennomsnittsprisen hittil i år er 48,8 kroner per kilo, som er en økning på 21 prosent, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.

I februar ble det eksportert 7 200 tonn fryst torsk til en verdi av 313 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 4 prosent mens verdien økte med 45 millioner kroner eller 17 prosent. Hittil i år er det eksportert 17 000 tonn fryst torsk til en verdi av 709 millioner kroner. Det er en økning i volum på 11 prosent, mens verdien økte med 170 millioner kroner eller 32 prosent. Kina, Storbritannia og Nederland er de største mottakerne av fryst torsk i februar.

Voldsom vekst for klippfisk

Det ble eksportert 9300 tonn klippfisk til en verdi av 386 millioner kroner i februar. Volumet økte med 69 prosent, mens verdien økte med 156 millioner kroner eller 68 prosent fra februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 18 600 tonn klippfisk til en verdi av 795 millioner kroner. Dette er en økning i volum på 24 prosent, mens verdien økte med 152 millioner kroner eller 24 prosent. Brasil, Portugal og Den Dominikanske Republikk var våre viktigste markeder i februar.

- Det er volumvekst for både klippfisk av torsk og sei i februar, spesielt til Brasil. Så langt i år har det vært eksportert 41 prosent mer klippfisk til Brasil enn på samme tid i fjor. En svak utvikling av krona mot dollar er en faktor som spiller inn, sier fiskeriutsending i Brasil, Øystein Valanes.

- Det er gledelig å se en økning i eksporten til Brasil. En sen påske og dermed senere forsendelser fra Norge, i tillegg til en forventet sterkere kjøpekraft og viktige avklaringer vedrørende markedsadgangen til Brasil er medvirkende årsaker til dette. I tillegg er lavere seipris til fisker og eksportør en viktig forklaringsfaktor, sier fiskeriutsending til Brasil, Øystein Valanes,

- De høye volumene til Brasil er også årsaken til at vi for første gang på en god stund ser at også prisen på klippfisk av sei øker, på samme måte som fersk og fryst sei har gjort de siste månedene, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen. 

Ned for saltfiskeksporten

I februar ble det eksportert 1 700 tonn saltfisk til en verdi av 87 millioner kroner. Volumet falt med 23 prosent mens verdien falt med 18 millioner kroner eller 17 prosent mot februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 2500 tonn saltfisk til en verdi av 126 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 23 prosent mens verdien falt med 25 millioner kroner eller 17 prosent. Hellas, Portugal og Spania var våre viktigste markeder i februar.

- Også reduksjon i saltfiskeksporten er et resultat av en sein start på årets fiske. Vi ser en betydelig prisvekst spesielt på saltfisk av torsk. Samtidig er det en betydelig prisvekst også til fisker, noe som kan bidra til reduserte saltfiskvolumer, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.

Opp for reker og kongekrabbe

Det ble eksportert 960 tonn reker til en verdi av 111 millioner kroner. Det er en økning i volum på 47 prosent mens verdien økte med 29 millioner kroner eller 53 prosent mot februar i fjor. Storbritannia, Sverige og Finland var de største markedene i februar.

Det ble eksportert 189 tonn kongekrabbe til en verdi av 58 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 4 millioner kroner eller 7 prosent. Sør-Korea, USA og Japan var de største mottakerne av kongekrabbe i januar. Lavere kvoter og fangst av kongekrabbe ga en prisøkning på 13 prosent og en verdiøkning på 7 prosent.

- Det er også gledelig å se at snøkrabben er tilbake, med både høyere fangster og eksport, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet