Et hjem for dem

«Alle» tror at Carl Johan er nedlagt. Ryktene er betydelig overdrevet.

Tekst: Trond Ola Tilseth

Klokka er ti på morningen og Nina Rebekka Johansen har nettopp fått i seg et par brødskiver. Et garnnøste og noen plastposer ligger strødd på golvet ettersom stuebordet er fullt. Siden mai har Nina fått lov til å bo i en av omsorgsboligene til Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kongens gate. Før det tilbrakte hun nettene på kriseplass på kvinnesenteret Heidrun. Der fikk hun ikke være på dagtid, så hun ble gående ute, seks-sjutimer hver dag. Tida ble brukt til «å pelle sneiper og drekke».

– Etter at jeg kom på Carl Johan har jeg kuttet ut drikkinga. Jeg skal ikke si for evig. Men for ei stund, sier Nina.

Mistet hjemmene sine

I 2013 ble rusavdelinga ved Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse, det gule ærverdige trehuset på Kalvskinnetlagt ned. Arbeidsstiftelsen sa opp driftsavtalen av flere årsaker. Tilskuddene fra det offentlige var ikke høye nok til å dekke driftkostnadene. Samtidig var bygget uhensiktsmessig. De gamle rørene gikk tett omtrent ukentlig. Tidvis var de fulle av sprøyter. Dessuten var det en viss brannrisiko knyttet til å samle mennesker med i mange tilfeller utagerende livsstil i et trehus.

I manges bevissthet er det Gulhuset som var «Carl Johan».Like før nedleggelsen kom den prisvinnende reportasjen «De siste dagers varme» i Adresseavisen. Her ble leseren kjent med fargerike rusavhengige beboere, som snart skulle miste hjemmene sine.

–Det ble en veldig fin reportasje. Men en konsekvens var at folk trodde at hele stiftelsen ble lagt ned den gangen. Dette kan også være årsaken til at det har vært en viss nedgang i antall søkere til oss,sier Kirsten Melum, leder ved Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse.

I tillegg til omsorgsboligene for psykisk syke i Kongens gate leier stiftelsen også ut hundre andre leiligheter til folk med forskjellige sosiale behov.

Nølende i døråpninga

Gweir Augen (48) bor et par etasjer over Nina. Han har yttertøyet på og er ikke helt sikker på om han skal komme inn til henne. Det er besøket fra Sorgenfri som gjør at han i det hele tatt har nærmet seg denne døra i dag, selv om han og Nina har bodd i samme hus, her i Kongens gate,i over et halvt år. Nølende blir han stående i døråpninga.

– Vil du ha en is? spør Nina.

Les resten av reportasjen i marsnummeret av Sorgenfri