Skip to main content

Å konvertere potensial til cash

Nyhet   •   apr 05, 2018 09:02 CEST

Svanhild Sørensen i Kulturmeglerne

Vi har bedt sponsorsjefen i Telenor og gründer & partner i Kulturmeglerne om å si litt og sitt, i forhold til kulturens andel av sponsormarkedet.

Du kan se fordelingen av sponsorspendingen HER

- Jeg registrerer at kulturen fortsatt vokser, men evner ikke å ta sin del av den totale veksten i sponsormarkedet. De faller altså i forhold til markedsandel, sier Petter Svendsen sponsorsjef i Telenor.

- De som sponser kultur blir naturlig nok ikke så synlige som de blir i idretten. Derfor kan valget fort falle ned på ned det enklere valget ved å velge idrett hvis du først skal bruke sponsorkroner.

Han forteller videre:

- Kulturen kan nok av mange oppfattes som at de har ett nisjepublikum mens idretten treffer langt bredere. Det er nok flere sponsorer som streber etter å finne den riktige «fit» i forhold til kultursponsorater og sin merkevare. Samspillet sponsorobjekt, sponsor og publikum vil også her være viktig for at kulturen skal ta sin andel av den økende spendingen i Norge og finne sin plass i markedsmiksen, sier Svendsen.

Gründer og partner i Kulturmeglerne Svanhild Sørensen, har svart oss utfyllende på tre spesifikke spørsmål:

1. Hva tror du er årsaken(e) til kulturens tap av markedsandeler?

  • Vi tror ikke innsatsen fra kulturfeltet har blitt dårligere, snarere tvert imot, men det er vel kanskje snakk om en stabilisering etter noen år med solid vekst. Idretten har ligget langt foran i løypa i mange år i forhold til profesjonalisering og det er vel nesten å forvente at det jevner seg ut en periode. Det er fortsatt mye jobb som må gjøres for virkelig å få de store bedriftene og organisasjonene til å se hvilket potensial som ligger i kulturlivet som markedskanal. Men med tanke på at Norsk Kulturbarometer viste ved siste undersøkelse at det å gå på konsert er en mer populær fritidsaktivitet i Norge enn idrettsarrangementer og at teater er nesten like populært, så er det i hvert fall ikke på grunn av manglende forbrukerinteresse at man taper markedsandeler. Kanskje kulturlivet bør bli flinkere til å kommunisere nettopp slike markedsundersøkelser?

2. Hva kan kulturobjektene selv gjøre - for å snu utviklingen?

  • Fortsette det gode arbeidet mange gjør med å synliggjøre potensialet som ligger i kulturspons. Kulturarrangementer byr på helt andre muligheter for å treffe ulike målgrupper enn det idrett gjør. Men det må jobbes aktivt med å konvertere potensial til cash, for å si det veldig enkelt. For veldig mange potensielle partnere er festivalspons fortsatt kun det samme som billetter, logoeksponering og en "rik onkel"-gave til lokalmiljøet. Forståelsen av at festivalen faktisk kan være en markedskanal er ikke der helt ennå.
  • Arrangørorganisasjoner og det offentlige kan også gjøre mer for å hjelpe kulturlivet i riktig retning. Kurs, kompetanseoverføring og nettverk er mangelvare og det er veldig mange som finner opp hjulet på nytt, i stedet for å bli hjulpet i gang av aktører som allerede har erfaring med gode sponsorkonsepter.
  • Posisjonere seg selv som noe helt annet enn idrett som sponsorobjekt. Idretten kan tilby gode verdier og familieprofil, kulturlivet må finne sin egen identitet og ikke forsøke å kopiere idretten som spons-konsept. En festival byr på fest, venner, møteplasser, sterke følelser og opplevelser.

3. Kan/bør sponsorene gjøre noe og tilfelle hva?

  • De bør i større grad våge å tenke annerledes og åpne øynene for potensialet som ligger i kultur. I større grad gjøre seg kjent med hva aktørene faktisk tilbyr. Det er dessverre mange der ute som har bestemt seg for at sponsing = logoeksponering på fotballdrakter og -tribuner, sponsorturer og VIP-billetter; og at alt annet er å regne som gaver. Det er et enormt markedspotensial i festivaler som møteplasser for millioner av mennesker, og indirekte med artister som influencere og forbilder for unge mennesker.
  • Man kunne jo også tenke seg at det offentlige tar et større ansvar for å få fart på samspillet mellom sponsorer og kulturaktører, for eksempel gjennom en gaveforsterkningsordning som tar den eksisterende ordningen fra 2014 et steg videre. I dag er det bare gaver som kan utløse denne ordningen, ikke sponsorater. Hvis målet er å få økt privat finansiering av kulturlivet, kunne man jo tenke seg at det offentlige selv bidrar til å kommunisere at kulturlivet er en relevant og superinteressant markedskanal for mange bedrifter.