Skip to main content

​Bedre data gir treffsikker rypeforvaltning

Pressemelding   •   aug 08, 2017 12:00 CEST

Rypejakt i Beiarn i Nordland Foto: Jim T. Kristensen

Sammen med norske jegere har Statskog samlet rypedata over flere år. Det unike tallmaterialet gir nå et bedre system for både rypa og rypejegeren.

De foreløpige konklusjonene tilsier mindre regulering av rypejakta på store områder i Nordland og Troms fra høsten av. Samtidig vil områder med for høyt jaktpress bli strengere regulert.

- Vi skal regulere jakta på en måte som rypebestanden tåler. Samtidig vil Statskog slippe til flest mulig jegere. Med mer fakta på bordet kan vi bedre ivareta både rypa og rypejegeren i et mer forståelig og treffsikkert system, sier fungerende fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Kristian Eiken Olsen.

Store forskjeller
I et samarbeid med de som har jaktet i Nordland og Troms, har Statskog samlet informasjon om hvor mange som har jaktet, hvor de har jaktet, i hvor mange dager og antall skutte fugl. Dette sammenholdes med om lag 1400 kilometer takseringslinjer som forteller noe om kyllingproduksjonen. Statsforetaket sitter dermed på et omfattende datamateriale.

- Dette er unikt også i internasjonal sammenheng og blir allerede brukt i forskning på doktorgradsnivå, sier Eiken Olsen.

Jakta ser ut til å spille liten eller ingen rolle for rypebestanden i en lang rekke jaktfelt. Andre steder ser jaktpresset ut til å være for høyt til å være bærekraftig over tid. Statskog har presentert resultater og vurderinger i en rekke åpne møter med jeger- og fiskerforeninger i Nordland og Troms i løpet av våren.

Høste av overskuddet
Informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund understreker at rypejakta er viktig og at jegerne skal høste av overskuddet i rypebestanden.

- Vi har tillit til at forvaltningen av rypa hos Statskog skjer etter best tilgjengelige kunnskap om bestandene og det vi vet om hva som er et høstingsverdig overskudd. Da kan vi også dra på jakt i trygg forvissing om at vi ikke desimerer bestandene mer enn det de tåler, sier Farstad.

Dagskvoter ikke nok
Tallene viser at dagskvoter ikke regulerer rypejakta godt nok. Derfor vil Statskog i større grad styre antallet jegere som jakter i de områdene hvor det skytes mye rype.

- Samtidig forenkler vi der jakta betyr lite for rypebestanden. Og for hvert år som går får vi inn mer data, slik at vi kan forbedre modellene våre ytterligere, sier Eiken Olsen.

Ja til vinterjakt
Statskog stengte sist vinter store områder for den tradisjonsrike vinterjakta, noe som ble møtt med sterk misnøye blant mange jegere. Statskog vil nå styre høstjakta slik at den ikke går på bekostning av vinterjakt.

- Vi har lyttet til de som kontaktet oss og argumenterte godt for at vinterjakt er en viktig tradisjon for mange lokale jegere. Nå ønsker vi å styre jaktpresset slik at vinterjakta forhåpentligvis ikke skal rammes igjen, sier Eiken Olsen.

Sju av ti tomhendte hjem

Statskogs tallmateriale viser blant annet at

  • de fleste rypene skytes i løpet av september måned
  • sju av ti jegere går jegere tomhendte tilbake etter endt jaktdag, mens to av ti får med seg en eller to ryper hjem. Nesten ingen jegere skyter mer enn dette.
  • den typiske rypejegeren (sju av ti) jakter rype mellom en og fem dager i løpet av sesongen, men en god del (to av ti jegere) bruker så mye som seks til ti dager i sesongen. Svært få jegere bruker mer enn ti dager i året på rypejakt
  • tre av fire som jakter rype i Nordland og Troms kommer fra de to fylkene

Tre kategorier jaktfelt

Etter takseringen i august vil de endelige konklusjonene om høstens jakt trekkes. Statskog vil da benytte tre kategorier for å regulere de enkelte jaktfeltene:

  1. I områder hvor det er skutt mindre enn 5 prosent av rypebestanden innføres ingen reguleringer ut over dagskvoter. Dette er ofte krevende eller vanskelig tilgjengelig terreng, og jakta har ingen eller liten betydning.
  2. I områder hvor det er skutt mellom 5-10 prosent av rypebestanden innføres ingen reguleringer ut over dagskvoter, under forutsetning av kyllingproduksjon på mer enn 2,5 kyllinger per rypepar. Ved lavere kyllingproduksjon stenges det for jakt.
  3. I områder hvor det er skutt mer enn 10 prosent av rypebestanden vil det bli en begrensing på hvor mange jegere som kan jakte per dag i perioden 10. september til 1. oktober. Etter 1. oktober vil det ikke være antallsbegrensning. Også her er det en forutsetning at det er over 2,5 kylling pr voksne par i snitt før det åpnes for jakt. Også i disse områdene er det aktuelt med dagskvoter.

Dagskvoter vil kunne bli benyttet i alle tre kategorier. Nivået vil i liten grad påvirke den jevne jeger, men vil begrense de som skyter mange ryper per dag.


Kontakt

Kristian Eiken Olsen, tlf. 905 33 793

Fungerende fagsjef jakt og fiske i Statskog

Statskog SF skal ivareta og utvikle verdier på fellesskapets grunn og er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur.

Kommentarer (2)

    Hvorfor ikke gjøre det enklere. Start jakta 15. september , som vi gjorde i "gamle dager". Da harmonerer startdagen med den åpne svenske jaktstarten for nordmenn. Rypeforsker Pedersen ( Leder for rypeprosjektet) uttalte en gang på et møte her i Mo i Rana at hvis man utsatte jaktstarten ei uke , behøvde man ikke å tenke på andre reguleringer. Hvorfor tør ikke Statskog tenke den tanken. Er veldig fornøyd med at Statskog mener at vinterjakt er viktig. Det tilgodeser fjellrypjegere uten hund. Å stenge vinterjakta er dypt urettferdig i for dem i forhold til oss hundejegere..

    - Stein Bjørkmo - 14-08-2017 17:55 CEST

    Hvilken oversikt har dere egentlig på fjellrypa. Min erfaring er at det er større tetthet blant fjellrypa i forhold til lirypa. Kan grunnen være at folk ikke orker den tøffe oppstigningen dit hvor fjellrypa holder til. En lettvint konklusjon bør da kunne bli. Mindre JAKTPRESS er lik MER RYPE?

    - arne hjelmtvedt - 20-08-2017 18:50 CEST

Legg til kommentar

Kommentar