Aluminium i deodoranter

Hva er aluminium?

Aluminium er et vanlig forekommende metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Al. Som metall har det en sølvfarget glans og veier omtrent en tredel av stål og kobber. Aluminiumsforbindelser finnes naturlig i drikkevann og landbruksprodukter og vi eksponeres for aluminium gjennom mat, drikkevann, legemidler og kosmetikk. I kosmetikk er det aluminiumssalter som blir brukt. Det finnes flere ulike typer og sammensetninger av aluminiumsalter.

Hvor finnes aluminium?

Aluminium er det mest tilgjengelige metalliske elementet i jordas overflate. Vi finner ikke aluminium i ren form i naturen, men bundet til andre grunnstoffer. Siden aluminium er så utbredt, får vi det i oss naturlig blant annet gjennom maten vi spiser. Aluminiumsalter brukes blant annet i antiperspiranter og til rensing av vann. Vanligvis er det aluminiumklorid heksahydrat eller aluminium zirconium tetraklorohydrat som brukes i antiperspiranter.

Hvorfor inneholder antiperspiranter aluminium?

Aluminiumsalt er virkestoffet i alle antiperspiranter. Enkelt forklart er saltet svettehemmende. Det gjør at du svetter mindre i armhulen og dermed reduseres både fukt og lukt.

Finnes det alternativer til aluminium i antiperspiranter?

Aluminiumsalt er i dag det mest effektive stoffet i produkter som skal fungere svettehemmende. Et alternativ til å bruke produkter som er svettehemmende, kan være å dekke lukten av svetten med andre lukter f.eks. parfyme. Andre alternativer kan inneholde bakteriehemmende stoffer som f.eks. triklosan, som er en miljøgift som både er helse- og miljøskadelig. Triklosan er ikke tillatt i svanemerkede produkter.

Det finnes alternative antiperspiranter som markedsfører seg som aluminiumsfrie. Et eksempel er såkalte krystalldeodoranter, men disse inneholder også aluminiumssalt. De er faktisk laget av alun – en felles betegnelse på flere typer aluminiumsulfater.

Er det farlig?

Som med alle stoffer kan aluminium være skadelig i store konsentrasjoner. Det er imidlertid utbredt enighet i forskningsmiljøer om at vanlig inntak av aluminium (mat, drikke og kosmetikk) ikke er helsefarlig. Det som er skadelig er å bruke antiperspirant eller annen kosmetikk på sår eller skadet hud, det bør man aldri gjøre.

Bakgrunnen for Svanemerket krav til aluminium i antiperspiranter

Svanemerkets krav er vurdert ut fra tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Vi baserer oss på innholdsstoffenes helse- og miljøegenskaper og på anbefalinger fra myndigheter og andre fagmiljøer. Aluminiumsforbindelsene som brukes i svanemerket kosmetikk er ikke helse- eller miljøklassifisert eller vurdert som skadelig på andre måter av myndighetene.

Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS) i EU samler informasjon fra ulike forskningsrapporter. De sammenstiller, vurderer og kommer med anbefalinger for innholdsstoffer i kosmetikk. En SCCS-uttalelse om aluminium kom ut i mars 2014. Uttalelsen slår fast at at aluminium er giftig i høye doser, men at det ikke finnes tilstrekkelig data om i hvilken grad stoffet trenger gjennom huden for å anslå hvor store mengder av stoffet man faktisk blir eksponert for. Dette gjør det svært vanskelig å komme med en risikovurdering.

Forslag til nye krav på høring

Franske myndigheter har kommet med en anbefaling om en grenseverdi for aluminium i antiperspiranter/deodoranter. Fordi Svanen jobber etter et føre-var-prinsipp, har vi i vårt forslag til nye kriterier valgt å bruke denne grenseverdien på 0,6 prosent. Forslaget skal ut på høring i uke 3 2016. Blir forslaget stående, betyr det at svanemerkede antiperspiranter i fremtiden kun kan inneholde inntil 0,6 prosent aluminiumsforbindelser.

Dersom det kommer studier eller undersøkelser som gjør at SCCS kommer med en anbefaling om at mengden aluminium i kosmetikk bør begrenses ytterligere, vil det automatisk føre til at et slikt krav blir vurdert for alle svanemerkede kosmetikkprodukter.

Produkter som inneholder helse og miljøfarlige stoffer som triklosan, siloksaner og parabener er det grunn til å unngå. Velger du svanemerkede kosmetikkprodukter unngår du disse stoffene.

Du kan lese mer her:

Folkehelseinstituttet: «Enkelte epidemiologiske studier synes å vise at forekomsten av Alzheimers sykdom kan være assosiert med Al i drikkevann, men disse studiene må tolkes med forsiktighet. Den fremherskende oppfatning i vitenskapsmiljøet er i dag at det ikke er sammenheng mellom aluminiumsinntak med drikkevann og Alzheimers sykdom.»

Miljøstyrelsen i Danmark: «Miljøstyrelsen og Kræftens Bekæmpelse har vurderet, at der med den nuværende viden ikke er grund til bekymring om, hvorvidt aluminiumsalte øger risikoen for brystkræft.»

The German Federal Institute for Risk Assessment: “so far no causal relationship has been proven scientifically between elevated aluminium uptake from foods including drinking water, medical products or cosmetics and Alzheimer disease.”