Skip to main content

Fakta må avgjøre

Nyhet   •   feb 05, 2013 10:56 CET

Helsedepartementet velger bevisst bort forskning som ikke støtter deres syn i begrunnelsen for forslag til ny tobakkskadelov. Norsk tobakkspolitikk er tjent med at man ser hele bildet før man tar avgjørelser. 

Gjennom flere år har norske myndigheter iverksatt tiltak for å redusere bruken av sigaretter og røyketobakk i Norge, med gode resultater. 14. desember la regjeringen frem forslag til endringer i tobakkskadeloven. Hovedfokuset til regjeringen er det tobakksforebyggende arbeidet. Swedish Match er enig i at snus og annen tobakk skal reguleres, men mener det er viktig at argumentasjonen bak de ulike forslagene til innstramminger i dagens regelverk baserer seg på fakta og ikke på synsing og følelser.

Ingen grunn til likebehandling

Det er ingen grunn til å likebehandle snus og sigaretter. Det er vitenskapelig enighet om de store helseforskjellene mellom snus og annen tobakk. Snus hjelper hvert år mange nordmenn bort fra sigaretter og hjelper mange et steg på veien mot total røykeavvenning. Det viser kliniske undersøkelser og rapporter fra SIRUS og EU.

I Norge anerkjenner Helsedepartementet denne forskjellen, allikevel velger norske myndigheter å sette likhetstegn mellom snus og sigaretter både i sin høringsuttalelse til EU og i sitt forslag til ny tobakkskadelov i Norge. Helsedepartementet argumenterer med at det er stor vekst i snusbruken blant unge voksne, og de hevder at snusbruk fører til røyking. Den første påstanden er korrekt, mens den andre er direkte feil og misvisende.

Swedish Match er helt enig i at veksten i snusbruk blant unge voksne i Norge er urovekkende. Snus er et voksenprodukt, og de som er under 18 år skal ikke bruke snus. Derfor er det positivt at alderskontrollen styrkes gjennom det nye lovforslaget. Men når Helsedepartementet konkluderer med at det finnes en negativ sammenheng mellom røyking og snus viser dette at de bevisst velger bort forskning som ikke støtter deres syn på snus. De uttaler seg mot bedre vitende.

Sannheten er at det høye kvalitetsnivået i svensk snus er blitt trukket frem av blant andre WHO som et eksempel på hva som er mulig å oppnå om man går inn for å lage et produkt med høyest mulig kvalitet og lavest mulig risiko. Helsemessig plasserer WHO effektene fra svensk snus på samme nivå som nikotinlegemidler – med sigaretten i den motsatte enden av skalaen.

Bruddstykker av fakta presenteres

Det er viktig at politikerne på Stortinget blir forelagt fakta omkring tobakk før endringer i ny tobakkskadelov blir vedtatt. Da er det oppsiktsvekkende at Helsedepartementet velger selektivt hvilke forskningskilder det vises til i lovforslaget.

Et eksempel på dette er at Statens institutt for tobakksforskning (SIRUS) sine ulike forskningsprosjekter på snus ikke er nevnt med ett ord i lovproposisjonen til Stortinget. SIRUS er blant de fremste miljøene i verden når det gjelder å forske røykeavvenning. At konklusjonene ikke passer inn i argumentasjonen mot snus kan ikke være god nok grunn til at denne blir utelatt. Kanskje er grunnen uttalelser som forskningsleder Karl Erik Lund i SIRUS uttalte tidligere i år: ”Det er 700 000 dagligrøykere i Norge i dag. 200 000 av dem er det vi kaller uhelbredelige nikotinister, og om lag halvparten av disse vil dø ved fortsatt røyking. For disse vil snus kunne være et livreddende alternativ”.

EU – snus fører til røykeslutt

Allerede i 2001 konkluderte EUs vitenskapelige komité SCENIHR at snus ikke er kreftfremkallende og at det ikke fins en sammenheng mellom svensk snus og munnkreft. Den samme konklusjonen ble videreført i 2008, og er også bakgrunnen for at kreftadvarselen ble fjernet fra snusboksen i 2003. Svenske menn, som er den største gruppen snusere, har Europas laveste forekomster av kreft og ifølge EU har 15 prosent av svenske menn sluttet å røyke ved hjelp av snus.

Snus er et nytelsesmiddel, og som for alle nytelsesmidler er måtehold å anbefale. Det er sunnere ikke å snuse. På samme måte som det er sunnere for den videre norske debatten at den baseres på oppdatert forskning og fakta. Bare slik kan vi få en kunnskapsbasert politikk.

Nils Erlimo

Kommunikasjonssjef Swedish Match Norge