Skip to main content

Helseeffekter ved svensk snus

Nyhet   •   des 21, 2011 11:04 CET

I internasjonal forskning er det generell enighet om at svensk snus er mindre skadelig enn røyking. Samtidig er det gjennomført en rekke studier av helserisikoen ved bruk av både svensk snus og røykfrie tobakksprodukter generelt. Utfordringen per i dag er at det finnes en mengde motstridende informasjon fra ulike informasjonskilder. Dette gjør det vanskelig for enkeltindivider å gjøre seg opp en mening om helserisikoen ved bruk av svensk snus, som er mest vanlig i Skandinavia. 

Derfor har konsulenter fra Environ International på oppdrag av ESTOC (European Smokeless Tobacco Council) gått igjennom nyere forskningsresultater, og samlet informasjonen i en rekke faktaark som tar for seg snusbruk og eventuelle helsemessige konsekvenser. Hvert ark presenterer et sykdomsområde eller en bestemt helseeffekt, og oppsummerer den siste forskningen som finnes på området på en lettfattelig måte. Arkene er tilgjengelig på ESTOCs hjemmeside, og vil oppdateres i takt med at nye studier gjennomføres og resultater offentliggjøres. 

Under følger et sammendrag av alle faktaarkene. 

Spiserørskreft

  • Det finnes ingen endelige bevis for at bruk av svensk snus øker risikoen for spiserørskreft.
  • Fire ulike studier har undersøkt denne sammenhengen (Lagergren et al. 2000; Lewin et al. 1998; Boffetta et al. 2005; Zendehdel et al. 2008); hvorav den ene fant en betydelig sammenheng når det gjelder spiserørskreft av typen plateepitelkreft (Zendehdel et al. 2008). Derimot har man ikke påvist noen sammenheng når det gjelder spiserørskreft av typen adenokarsinom.
  • En internasjonal gruppe forskere har konkludert med at det er en årsakssammenheng mellom bruk av snus og spiserørskreft hos mennesker. Samtidig har en metaanalyse også funnet at det er en årsakssammenheng mellom bruk av snus og spiserørskreft, mens en annen ikke fant noen sammenheng i Skandinavia. 

Nyre- og blærekreft

  • Det finnes ingen endelige bevis for at bruk av svensk snus øker risikoen for nyre- og blærekreft, da denne sammenhengen ikke er undersøkt grundig nok.
  • En kohort studie fant at bruk av snus ikke var forbundet med økt risiko for disse kreftformene (Bofetta et al. 2005).  
  • En nylig gjennomgang av eksisterende forskning, samt to rapporter utarbeidet av folkehelsemyndigheter har også kommet frem til at røykfri tobakk generelt, inkludert svensk snus, ikke er forbundet med økt fare for nyre- og blærekreft.

 Lungekreft:

  • Foreliggende forskningsresultater viser at bruk av svensk snus ikke medfører økt risiko for lungekreft. Tre analytiske epidemiologiske  studier har undersøkt denne sammenhengen, og ingen har funnet økt risiko for lungekreft blant de som snuser (Boffetta et al. 2005, Bolinder et al. 1994, Luo et al. 2007).
  • Svenske menn har også den laveste dødeligheten ved lungekreft i Europa. Grunnen til dette antas å være den lave andelen røykere blant menn i Sverige.
  • En fersk metaanalyse og en folkehelserapport konkluderte med at eksisterende bevis ikke indikerer en klar sammenheng mellom lungekreft og bruk av snus.

 

Oral kreft (kreft i munnhulen, tunge, svelg eller lepper)

  • Det finnes ingen endelige bevis for at bruk av svensk snus øker risikoen for oral kreft.
  • Tre epidemiologiske studier gjennomført for å undersøke denne sammenhengen spesifikt fant ingen sammenheng (Lewin et al. 1998, Schildt et al. 1998, Rosenquist et al. 2005). Av ytterligere tre studier som undersøkte utviklingen av flere krefttyper (Boffetta et al. 2005, Luo et al. 2007, Roosar et al. 2008), fant kun en studie at det er en sammenheng mellom oral kreft og bruk av snus (Roosar et al. 2008).  
  • To folkehelserapporter har siden konkludert med at det finnes tilstrekkelige bevis for at røykfritobakk forårsaker oral kreft. Analysene i disse rapportene bygger imidlertid på datamateriale hentet fra undersøkelser på bruk av ulike typer røykfri tobakk fra hele verden, hvor det er kjent at de ulike produktene har ulikt innhold.
  • Tre metaanalyser begrenset til svensk snus fant ingen signifikant risikoøkning for oral kreft.

 

Bukspyttkjertelkreft

  • Det er gjennomført to studier på bruk av svensk snus og risikoen for bukspyttkjertelkreft. Resultatene fra disse to er imidlertid motstridende. En av studiene fant bevis for at det ikke er en sammenheng (Boffetta et al. 2005), og den andre fant at det er en sammenheng (Luo et al. 2007).
  • Den siste studien på bruk av røykfri tobakk i vestlige land, fant derimot ingen bevis for at det medfører en økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. To tidligere rapporter fra folkehelsemyndigheter fant derimot at bruk av røykfri tobakk forårsaker bukspyttkjertelkreft. Disse konklusjonene ble imidlertid trukket tilbake før resultatet av den siste studien var klart.
  • To metaanalyser fant at det er en økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen ved bruk av røykfritobakk, mens en tredje ikke fant noen sammenheng. Også disse tre analysene ble gjennomført og publisert før den siste studien var klar.

 

Magekreft

  • Gjennomførte studier tyder på at bruk av svensk snus ikke er forbundet med en økt risiko for magekreft generelt, men ytterligere undersøkelser er nødvendig for at forskere skal kunne endelig konkludere.
  • En epidemiologisk studie har imidlertid funnet at bruk av svensk snus kan gi økt risiko for en bestemt type magekreft (noncarda, altså kreft i den nedre delen av magen) (Zendehdel et al. 2008). De fire andre epidemiologiske studiene på relasjonen mellom bruk av svensk snus og magekreft som har blitt gjennomført i Skandinavia fant derimot ingen økt risiko for magekreft generelt eller magekreft i øvre del av magen (cardia stomach cancer) (Boffetta et al. 2005, Hansson et al. 1994, Lagergren et al. 2000, Ye et al. 1999).
  • En nylig gjennomført metaanalyse konkluderte med at eksisterende bevis ikke indikerer noen forbindelse mellom røykfri tobakk (inklusiv snus) og risikoen for magekreft.

 

Kroppsvekt

  • Det har blitt gjennomført lite forskning på sammenhengen mellom vekttap og bruk av røykfri tobakk. De studiene som er gjort antyder imidlertid at bruk av svensk snus kan medføre vekttap i bestemte tilfeller eller at det kan spille en rolle i å begrense vektøkning som ofte ses ved røykeslutt. Andre studier viser på sin side at bruk av snus kan gi vektøkning (Nafziger et al. 2007, Rodu et al. 2004, Saarni et al. 2004).
  • Resultatene er altså blandede. Datamaterialet som finnes antyder at snusbruk kan påvirke kroppsvekten. Effekter på grunn av tidligere røyking kan imidlertid ha bidratt til å påvirke resultatene.  Av denne grunn er det vanskelig å trekke en konklusjon på dette tidspunktet. Sannsynligvis vil det gjennomføres ytterligere forskning på dette området fremover på grunn av kroppsvektens betydning som et folkehelseproblem, og det faktum at noen mennesker er avskrekket fra å slutte og røyke fordi de frykter vektøkning.

 

Hjertet og blodårer

  • Tilgjengelige bevis tyder på at bruk av svensk snus ikke er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjerteinfarkt. Mer enn ti epidemiologiske studier har sett på forholdet mellom bruk av svensk snus og forekomsten av hjerte- og karsykdom og dødelighet. To studier av en kohort (årsklasse) fant at bruk av svensk snus kan være knyttet til økt risiko for dødelig hjerteinfarkt eller generell iskemisk hjertesykdom (Bolinder et al. 1994, Hergens et al. 2007). Resterende studier har ikke funnet noen signifikant sammenheng (Haglund et al. 2007, Hergens et al. 2005; Huhtasaari et al. 1992, 1999; Johansson et al. 2005, Roosar et al. 2008, Wennberg et al. 2007).
  • En internasjonal forskningsgruppe har konkludert med at bruk av snus ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, selv om det kan øke dødeligheten for de som allerede er rammet av slike sykdommer. En metaanalyse kom frem til at det ikke er noen klare bevis for at snus er forbundet med kardiovaskulær sykdom. En annen metaanalyse fant heller ikke bevis for en generell økt risiko for hjerte- og karsykdommer, men fant derimot en signifikant økt risiko for død ved hjerteinfarkt ved bruk av snus.
  • Forholdet mellom bruk av snus og hypertensjon (kronisk forhøyet blodtrykk) er uklart. To studier (av samme populasjon) antydet at bruk av snus er forbundet med hypertensjon.
  • Bruk av snus er ikke forbundet med andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, som for eksempel aterosklerose (oppbygging av fett i arteriene).
  • Det er funnet bevis for at svensk snus kan føre til forbigående endringer i det kardiovaskulære systemet under bruk (for eksempel økt blodtrykk og forhøyet puls). Disse endringene reverseres imidlertid når bruken opphører.
  • Alle tilgjengelige bevis indikerer at de effektene snus kan ha når det gjelder hjerte- og karsykdommer og hypertensjon, er vesentlig mindre enn den risikoen som røyking medfører.

 

Diabetes og stoffskiftesykdommer

  • Det finnes bevis som antyder at et høyt forbruk av svensk snus kan medføre metabolsk syndrom og diabetes. Samtidig finnes det også studier som ikke har funnet en slik relasjon.
  • Seks epidemiologiske studier har undersøkt sammenhengen mellom bruk av svensk snus og diabetes eller metabolsk syndrom. Tre studier fant en sammenheng mellom disse tilstandene, for de som har et svært høyt forbruk av snus. De tre siste studiene fant imidlertid ingen sammenheng.
  • Flere studier er nødvendig for å fullt ut forstå forholdet mellom bruk av snus og risikoen for å utvikle diabetes og metabolsk syndrom.

 

Mage- og tarmsykdommer

  • Gjennomførte studier tyder på at bruk av svensk snus ikke medfører mage- og tarmsykdommer som halsbrann, magesår, Crohns sykdom, irritabel tarm syndrom, sure oppstøt (inkludert halsbrann), smerter i mellomgulvet (dyspepsi), smerter i den øverste delen av buken (epigastrium), spiserørsbetennelse (øsofagitt) og gallestein.
  • En av studiene fant at bruk av svensk snus er forbundet med en signifikant økning i risikoen for ulcerøs kolitt (en betennelsessykdom som rammer endetarmen og nedre del av tykktarmen), mens en annen ikke fant noen sammenheng.
  • Fire epidemiologiske studier gjennomført i Skandinavia har spesielt undersøkt om snus er knyttet til mage- og tarmsykdommer, mens en femte studie har studert kroniske betennelsessykdommer inkludert noen mage- og tarmsykdommer. Ingen av studiene fant at bruk av snus er forbundet med noen betydelig økning i risikoen for å bli rammet av de ovenfor nevnte sykdommene etter at effekten av røyking er utelukket.

 

Munnhulen

  • Svensk snus forårsaker en karakteristisk type lesjon i munnslimhinnen. Disse lesjonene er ufarlige og vil forsvinne om man slutter å snuse. Det finnes ingen bevis for at lesjonene kan utvikle seg til kreft, selv ved langvarig bruk av svensk snus.
  • Det er ingen bevis for at snus medfører hull i tennene, tannslitasje, tap av tenner, betennelse i tannvevet (periodontitt) eller betennelse i tannkjøttet (gingivitt). Det finnes imidlertid studier som antyder at snus kan medføre at tannkjøttet trekker seg tilbake.
  • Noen studier har funnet at disse tilstandene oppstår oftere blant de som snuser enn blant de som ikke snuser, men studiene har signifikante svakheter. Derfor kan ikke endelig konklusjoner trekkes på bakgrunn av disse.

 

 Graviditet

  • Gravide eller ammende kvinner bør unngå all former for nikotin. Enn så lenge er ikke alle forskningsresultatene entydige, men forskere vil utvilsomt fortsette å studere disse områdene.
  • Fem epidemiologiske studier har undersøkt hvilken effekt snus kan ha på svangerskap. De nyligste studiene fant ingen økt risiko for svangerskapsforgiftning (preeklampsi), men fant derimot signifikante bevis for at risikoen for tidlig fødsel og dødfødsel øker ved bruk av snus under svangerskapet. En annen studie fant at spedbarn som ammes av kvinner som bruker snus blir utsatt for nikotin. Det er derimot uklart hvilken effekt denne eksponeringen har på barnet.
  • Den eneste studien av mannens reproduktive evner tyder på at bruk av snus ikke har noen effekt.

 

Slag

  • De bevisene som foreligger gir ingen indikasjon på at brukere av svensk snus har økt risiko for å få slag.
  • Syv analytiske epidemiologiske studier har blitt gjennomført. Ingen fant at det var større sannsynelighet for at de som bruker snus er mer disponert for alle typer hjerneslag enn personer som aldri har benyttet snus. Derimot fant en studie at de som snuser har økt risiko for et dødelig utfall etter å ha blitt rammet av iskemisk slag. 
  • En fersk metaanlayse fant ingen generell økt risiko for slag eller dødelig slag blant de som benytter svensk snus.

 

Oppsummeringen på engelsk er lagt ved som pdf, sammen med fullstendig litteraturliste.

Vedlagte filer

PDF-dokument