Skip to main content

Ofrer liv på moralens alter

Nyhet   •   jul 04, 2012 15:30 CEST

Motstandere av snus dominerer den norske debatten med misbruk av fakta som i beste fall er slurvete – og i verste fall dødelig umoralsk,skriver Lars Erik Rutqvist, kreftspesialist og vitenskapelig rådgiver for snus i Swedish Match, i en kronikk.

Diskusjonen om snus i Norge viser en debatt der målet helliger midlet og hvor fakta dreies for å fremstille snusen som mye mer skadelig enn den er. I denne debatten er det flere sentrale spørsmål: Er snus kreftfremkallende? Kan snus hjelpe folk til å slutte å røyke? Og er det umoralsk å anbefale snus for de som ønsker å kutte ut sigaretten?

Ett eksempel: Det ellers så grundige Folkehelseinstituttet publiserte nylig en rapport som hevder at det å bruke snus som ung, øker sannsynligheten for å starte å røyke (1). Bakgrunnen var intervju av ungdom først i 2001 og deretter i 2004 for å se hvordan vanene deres utviklet seg. Av de kun 90 (!) personene som utgjør det Folkehelseinstituttet velger å framstille som et representativt utvalg å trekke konklusjonene om snus fra, var det 25 som hadde begynt å røyke av og til. Nesten like mange – 22 personer – hadde sluttet med snus.

Man kan altså konkludere med at det er like sannsynlig for snusere å slutte med snus, som at det fører til bruk av sigaretter – uten at det kommer frem når man presenterer rapporten.

Når det i tillegg er et så lite utvalg, blir en bastant konklusjon politisk og ikke faglig motivert. For øvrig fins det mange rapporter, blant annet fra SIRUS og EU, som konkluderer med at snus er en vei ut fra sigarettene – ikke en inngangsport.

Er snus kreftfremkallende?

Grunnen til at snus er så kontroversielt, er at det er laget blant annet av tobakk. Tobakk er i seg selv så negativt ladet at bare det å diskutere det blir problematisk. Få eller ingen norske politikere eller fagpersoner ønsker derfor å fremstå som overdrevent positive til snus, og de som ønsker et forbud, får ofte dominere arenaen med en leken omgang med fakta.

For la oss gå gjennom noen fakta: snus er et nytelsesprodukt, og bør brukes med måtehold. Gravide bør unngå nikotin i alle dets former (både snus, men også legemidler med nikotin). Det er vitenskapelig enighet om at nikotin påvirker fosterets utvikling. I tillegg er det kjent at nikotin påvirker blodtrykket.

Derimot er det en myte at det finnes vitenskapelig støtte for påstanden om sammenheng mellom snus og kreft. Tvert imot viser de siste 30 års forskning at det er forbrenningsprosessen i sigarettrøyken som er grunnen til den veldokumenterte sammenhengen mellom sigaretter og kreft. Det er ingen forbrenning involvert med snusbruk, og derfor gir snus ikke utslag i allment aksepterte laboratorietester som måler kreftrisiko i kjemiske substanser. Heller ikke epidemiologiske studier har kunnet finne noen reelle risikoøkning for noen kreftformer, inkludert kreft i munnhule, spiserør eller bukspyttkjertel. Til tross for dette trekker motstanderne av snus gjerne frem ikke vitenskapelig kreftrisiko, sannsynligvis fordi de vet at ordet kreft har meget negative assosiasjoner. Selv om det finnes spor av emner klassifisert som kreftfremkallende (for eksempel nitrosaminer) i tobakken som brukes i snus, ligger disse nivåene så langt under grenseverdiene anbefalt av WHO at snus i så måte skiller seg lite fra mange vanlige matvarer hvor de regulerende myndigheter har angitt grenseverdier for uønskede emner (2).

At enkelte epidemiologiske studer har påvist marginale risikoøkninger for snusere er heller ikke etablert i et mønster og vitner mer om tilfeldigheter eller metodefeil. Det er nemlig et stort problem i mange av disse studiene at effektene av røyking blandes sammen med påståtte effekter av snusbruk.

En av grunnene er at mange som i dag bruker snus, har vært røykere tidligere. Hvis noen av disse får kreft, skyldes det røyking eller snus? Siden kreftrisikoen basert på sigarettbruk kan manifestere seg lenge etter at man har sluttet med røyk, kan man feilaktig rette skylden mot snus.

Avstanden mellom det som i Norge fremstilles som fakta og de resultatene vi finner i vitenskapelige undersøkelse, er derfor stor.

I juni i år uttalte den norske forskeren og legen Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret til Kvinneguiden: ”- Ut fra det vi vet i dag, ser snus ut til å ha flere av de samme skadevirkningene som røyking har ” (3).

Professor Maja-Lisa Løchen er enda mer konkret i VG i april (4): ”… Snus øker også risikoen for å dø av hjerteinfarkt, og risikoen for tre alvorlige kreftformer; munnhulekreft, spiserørskreft og bukspyttkjertelkreft. Risikoen for å få disse kreftformene er omtrent like høye som om du røyker…”

Dette er så grovt misvisende og feilaktige påstander at Grimsrud og Løchen fremstår som uvitende om den aktuelle vitenskapelige litteraturen på området. Innen vitenskapen er det allment anerkjent at snus er minimum 90 prosent mindre skadelig enn sigaretter, slått fast blant annet av EUs egne ”helsemyndigheter” SCENIHR og Royal College of Physicians i London (5, 6). Noen reell sammenheng med munnhulekreft, spiserørskreft og bukspyttkjertelkreft fins ikke om man vurderer den samlede vitenskapen på området, og ikke utelukkende trekker frem marginale risikoøkninger fra enkelte studier som er metoden Løchen benytter seg av. Samtidig er det i dag helt klart at snus ikke medfører noen økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt.

Til tross for de vitenskapelige fakta fortsetter snusmotstanderne å prate om tenkbare helserisiko. Slike påstander fører ironisk nok til at flere fortsetter med sigaretten, altså det stikk motsatte av hva man ønsker.

Hva sier vitenskapen?

Allerede i 2001 konkluderte SCENIHR at snus ikke er kreftfremkallende og at det ikke fins en sammenheng mellom svensk snus og munnkreft. Den samme konklusjonen ble videreført i 2008, og er også bakgrunnen for at kreftadvarselen ble fjernet fra snusboksen i 2003.

Den påståtte sammenhengen mellom røykfri tobakk og bukspyttkjertelkreft ble avvist i januar 2011 i en stor internasjonal studie bestående av et team av anerkjente forskere fra 12 forskjellige universiteter (7). Teamet hevdet at resultatet fra de tidligere skandinaviske undersøkelsene som mente å vise en sammenheng, ikke hadde gjennomført sine analyser på en vitenskapelig korrekt måte.

Avvisningen var ikke overraskende, da grunnlaget for denne påstanden stammer fra en gammel studie der en marginal økning i denne sjeldne kreftformen ble konstatert i en gruppe som besto av både snusere og røykere. Dette kan også bidra til å forklare de svenske resultatene, da det er en klar kobling mellom røyking og kreft i bukspyttkjertelen.

Likevel trekkes det ofte frem i debatten at WHO har klassifisert snus som kreftfremkallende. Dette er en kraftig overforenkling. At WHO har konstatert en sammenheng mellom røykfri tobakk og kreft er korrekt, og langt fra overraskende. Flere afrikanske og asiatiske varianter røykfri tobakk, som har betydelig flere brukere enn den svenske snusen, er svært kreftfremkallende. Konsentrasjonen av enkelte kjemiske stoffer kan være tusenvis av ganger over nivåene i svensk snus som i dag er godt under WHOs anbefalinger. I mange indiske og afrikanske røykfrie produkter finnes det sterkt kreftfremkallende stoffer som ikke finnes i svensk snus.

Sannheten er at de unike lave nivåene av uønskede emner i svensk snus er blitt trukket frem i flere vitenskapelige rapporter, inkludert fra WHO, som et eksempel på hva som er mulig å oppnå om man går inn for å lage et produkt med høyest mulig kvalitet og lavest mulig risiko (2).

Kan snus hjelpe folk til å slutte å røyke?

Når man så vet hvor mye mindre skadelig svensk snus er i forhold til sigaretter, blir det neste spørsmålet: Kan snus være et effektivt middel for å få folk til å slutte å røyke?

I 2008 røykte ca 30 prosent av norske ungdommer i aldersgruppen 16 til 24 år, hvorav 16 prosent hver dag. Ifølge SSB er det i dag 11 prosent dagligrøykere i denne gruppen. Denne positive utviklingen kan helt klart forklares med at kunnskapen om skadevirkningene av sigaretten er blitt en selvfølge for mange unge mennesker. Men bildet må kompletteres med snus. For i det samme tidsrommet har denne aldersgruppen økt bruken av snus fra 11 prosent dagligbrukere i 2008 til 18 prosent i 2011.

Uavhengig av personlige oppfatninger om snus; dersom denne trenden fortsetter betyr det at færre vil risikere å utvikle lungekreft og andre sigarettrelaterte kreftformer i Norge.

Det er også interessant å se at tobakksvanene i Norge i dag utvikler seg på samme måte som de gjorde i Sverige på 70-tallet. Det totale forbruket er konstant, men måten tobakken konsumeres på endres. Snus blir stadig mer populært, mens røyking minsker. Svenske menn, som er den største gruppen med langvarige snusere, har Europas laveste forekomster av kreft.

Innen vitenskapen kalles det å erstatte røyk med snus for ”Harm Reduction”. Man fortsetter å bruke nikotin, men reduserer skadevirkningene. Enkelte hevder at det er umoralsk. Deres hat for alt som heter tobakk, gjør dem blinde for at det finnes effektive løsninger for å redusere de samfunnsmessige skadevirkningene av den dødbringende sigaretten.

Både observasjonsstudier og kontrollerte kliniske studier viser nemlig tydelig at snus er et effektivt middel for å slutte å røyke. Det samme bekrefter studier fra SIRUS i Norge (8). Snus er det mest brukte middelet for å slutte å røyke, kanskje nettopp fordi det ikke er laget som et nikotinlegemiddel? En observasjonsstudie fra SIRUS fra 2012 viste at 45,8 prosent av menn under 45 år som hadde brukt snus på siste forsøk på å slutte, var nåværende ikke-røykere. Av dem som hadde brukt nikotinhjelpemidler, var bare 26,3 prosent nåværende ikke-røykere.

Hva er moralsk rett?

Som onkolog med lang erfaring innen kreftomsorg og forsking på skadevirkningene av tobakk, er det gledelig å konstatere at den langt mindre skadelige snusen får fotfeste på bekostning av sigaretter. Jeg har selv sluttet å røyke ved hjelp av snus, og anbefalte mange av mine pasienter å gjøre det samme når ingen andre metoder hjelper. For om all tobakk som røykes i dag var blitt konsumert som snus, ville ikke tobakk lenger vært et betydningsfullt folkehelsespørsmål. Har du i tillegg personlig erfaring med røykingens skadevirkninger, er dette et enkelt etisk valg å ta - selv for en lege.

I debatten om snus råder moralismen. La det være sagt. Det sunneste er å avstå fra all tobakk, men å nekte for at snus kan hjelpe mange som røyker til et bedre liv, er ikke det overlegne moralske valget.

Det er snarere dødelig umoralsk. 

Referenser:

1. www.fhi.no

2. WHO Tob. Reg. Report 951, Scientific Basis of Tobacco Product Regulation, 2008

3. www.klikk.no/kvinneguiden

4. VG 8. Juni 2012, side 8

5. Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR), p. 109-116, February 2008

6. Harm reduction in nicotine addiction, Report by the Tobacco Advisory Group of the Royal College of Physicians, October 2007

7. Bertuccio P, La Vecchia C, Silverman D T, et al: Cigar and pipe smoking, smokeless tobacco use and pancreatic cancer: an analysis from the International Pancreatic Cancer Case-Control Consortium (PanC4). Annals of Oncology, Jan 18, 2011

8. www.sirus.no