Skip to main content

Rullings forgår – nikotinet består

Nyhet   •   mai 21, 2014 15:03 CEST

Idealer om det rusfrie samfunn må nå vike for realitetsorienterte forståelser av forholdet mellom glede og avhengighet.
Dette skriver Jon OIsen, journalist i Natt&Dag.no

Det er nye tider for tobakksindustrien. Nikotin har nå også fått nye medisinske bruksområder; røykeplaster, nikotintyggegummi – og nå også e-sigarettene.

Det hersker fortsatt uenighet i forskningsmiljøer om skadeligheten av nikotinbruk.  De fleste
rapporter konkluderer med at skadenivået er på linje med bruk av koffein. Det er først nå i 2014 at både koffein- og nikotinabstinenser ble ført opp i den amerikanske psykiatriforeningens Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders.

Medisinske nikotinprodukter er skadereduserende – det innebærer at de lar nikotinbrukere endre til sunnere vaner uten å måtte gi opp substansen de foretrekker. Der rekreasjonell rusbruk blir offentlig ansett som et valg, ofte i gal retning.

Kan man leve lykkelig med nikotin, eller er bruken et fengsel av avhengighet og svekket helse?

E-sigarettene er et gråsoneprodukt, siden de har vært definert som både et middel for røykeslutt og for rekreasjonell stimulans. Sammenlignet med røykeplaster og tyggis ligner e- sigarettene på snus, da de mangler et insentiv for å få brukeren til å slutte.

For selv om snus kan hjelpe en bruker vekk fra de mer skadelige sigarettene, har aldri bruken av produktet vært omtalt som medisinsk. Samtidig blir det å kalle e-sigarettene for rent medisinske å undergrave selve grunnen til at mange bruker dem – nemlig at de liker det.

På det politiske plan står e-sigaretten steilt mellom frontene, underlagt tunge mistanker om hvorvidt slike produkter får folk til å slutte med tradisjonelle sigaretter – eller får nye brukere hekta på nikotin.

Amerikansk tobakksindustri har nylig introdusert snus på det amerikanske markedet, antall snusbrukere på vei opp. Statistikk fra markedsbyrået Euromonitor anslår at bruken vil vokse over hele verden fremover, og at USA trolig vil se den den største økningen de neste fem år.

Teknologien har sluppet nikotinet fri i en tid hvor markedene er globale, men lovverkene lokale. Vitenskapen er delt mellom ulike interesser på feltet, helt i likhet med industrienes lobbyer og interesseorganisasjoner. I disse gruppene finnes alt fra gamle ambisjoner om det nikotinfrie samfunn til grådige markedsfolk som vil pushe e-sigg til unger, noe som bør minne enhver sosialdemokrat om viktigheten av gode og raske lovverk.

Dagens tobakksbransje bør nok heller gå under navnet «nikotinbransjen», men selv om alle brukere skulle bytte ut piper og rullings med e-sigg og plaster ser ikke markedet ut til å krympe. Det nikotinfrie samfunn forblir en utopi. Trolig vil også fremtidens brukere se tilbake på tradisjonelle røykere som usiviliserte, ute av stand til å få sin nikotindosering uten å tenne et lite bål og inhalere røyken som stiger opp.

Skadereduksjonsprinsippet er på fremmarsj i norsk ruspolitikk, og nyanserer de gamle og utdaterte skremmebilde som er knyttet til rusfeltet.

Samtidig må ikke lobbyene få fritt spillerom og kontroll over markedene. Det offentlige må raskt legge til rette for trygg nikotinbruk, både for pasienter og brukere som fremdeles har god helse. Så lenge myndighetene krever nesten femti kroner i avgift for hver solgte tjuepakning av helseskadelig tobakk, bør de ta seg råd til å bidra med skadereduserende løsninger.

Tobakken kan ha mistet sin trone, men nikotinet forblir folkevalgt.