Pressemelding -
Grossraum - siste sjanse: Kuratoromvisning
Siste sjanse til omvisning i utstillingen Grossraum, om tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, er helgen 7. og 8. desember. Kurator Ketil Gjølme Andersen holder selv omvisning kl. 14 begge dagene. Fra 9. desember er deler av utstillingen stengt. Kom og hør historien om 140 000 tvangsarbeidere, som slet i Norge under umenneskelige forhold, mens de bygget infrastruktur som vi i dag bruker. Deler av E6 og Nordlandsbanen er blant byggverkene.
Utstillingen viser unikt bildemateriale og gjenstander fra Organisasjon Todts virksomhet i hele Norge.
Gjølme Andersen er nå i ferd med å avslutte en bok om samme tema.
- Jeg er særlig opptatt av å fortelle historien om Hitlers jernbaneprosjekt, den såkalte Polarjernbanen til Kirkenes, forteller han. Dette er mye fordi banen var det enkeltprosjektet som misbrukte flest krigsfanger i Norge, og det under fryktelige forhold. Det er nær ufattelig å tenke på at 2000 av dem mistet livet under byggingen, mener Andersen.
For å sette antallet tvangsarbeidere, som ikke overlevde, i perspektiv, døde 1 512 personer i Titanic-forliset. Det vet alle om, men hvor mange kjenner til lidelsene i forbindelse med byggingen av Nordlandsbanen?
Boken er planlagt lansert neste år, og t.o.m. 8. desember kan du oppleve utstillingen Grossraum i helhet, som bygger på Andersens forskning. '
Tilintetgjørelseskrigen i øst = tilgang på tvangsarbeidere
Nazityskland rekrutterte ufri arbeidskraft over hele Europa. De sivile tvangsarbeiderne og fangene hadde til felles at de mot sin vilje ble ført bort fra sine hjemland. Transporten gjennom Europa var utmattende og kunne ofte vare i månedsvis. Hvor reisen gikk, eller hva slags skjebne som ventet, kunne ingen vite.
«Vi visste ikke hvor vi skulle...» Fangesitat
Den tyske krigsøkonomien var avhengig av fangenes arbeidskraft
Nazitysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, Operasjon Barbarossa, innledet «den mest destruktive og barbariske krigen i menneskehetens historie». Angrepet var del av Hitlers «tilintetgjørelseskrig» mot den slaviske befolkningen i Øst-Europa. Ved hjelp av en bevisst utsultingspolitikk skulle store områder tømmes for mennesker og inkorporeres i det nazistiske Grossraum. Hitler trodde på en rask seier og ga ordre om at sovjetiske soldater, som ble tatt til fange, skulle sultes i hjel. Fangene ble samlet i store innhegninger uten mat og husly. Etter et drøyt halvår hadde 1,7 millioner krigsfanger omkommet. Da det viste seg at krigen i øst trakk i langdrag, og at den tyske krigsøkonomien var avhengig av fangenes arbeidskraft, ble det imidlertid et poeng å holde dem i live.
De bygget landet
I løpet av krigen ble det bygget 20 nye flyplasser og like mange nye kraftverk her i landet. Ved krigens slutt kunne man produsere 30 prosent mer kraft enn ved krigens begynnelse. Både sør og nord i landet ble jernbanen kraftig forlenget. Det eksisterende veinettet ble utbedret og det ble bygget tallrike nye veier, broer og kaianlegg. Langs kysten ble over 300 kystfort ferdigstilt. Mer enn noen annen byggherre på tysk side bidro OT til at prosjektene ble gjennomført. I Norge er mange av byggverkene ennå i bruk.
Selv om hovedansvaret for den brutale behandlingen av krigsfanger og tvangsarbeidere lå hos SS og Wehrmacht var OT på ingen måte en uskyldig part. Organisasjonen var del av Det Tredje Rikets maktapparat og bærer av den nazistiske ideologien. Dét er den viktigste grunnen til at anslagsvis 4000 personer omkom mens de arbeidet for OT i Norge.
Om 100 år vil OTs betongstøpte konstruksjoner fortsatt ruve i landskapet. Tuftene der fangeleirene stod vil derimot være forsvunnet. Også krigsfangenes og tvangsarbeidernes historier forsvinner hvis vi ikke tar vare på dem.
«Krigsfanger har krav på at deres personlighet og ære blir respektert.»
Utdrag fra Genève konvensjonen av 1929, paragraf 3
Emner
Om Norsk Teknisk Museum
Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende i alle aldre. En viktig del av Teknisk museums samfunnsoppdrag er å formidle sammenhenger mellom teknologi, medisin og kultur over tid. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å være det mest engasjerende, kunnskapsgivende og morsomste museet. Misjonen er å være nasjonalt referansesenter for forskning, formidling og forvaltning av teknologiens, medisinens og vitenskapens historie og muligheter. Museets ansatte kobler historien med nåtid og fremtid.
Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Med over hundre interaktive installasjoner kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet.
Nasjonalt medisinsk museum viser permanente og temporære inneholder medisinhistoriske utstillinger og har samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.
