Historisk funn på Teknisk museum: Et av verdens eldste lydopptak gjøres tilgjengelig

Historisk begivenhet på Teknisk museum: 

Ett av verdens eldste lydopptak blir nå tilgjengelig for publikum

Norsk Teknisk Museum har funnet ett av verdens eldste tinnfolieopptak i sine samlinger. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket er det nå digitalisert og det forskes på hva og hvem man hører på lydopptaket fra 1880-årene. Kan det være lyden av selveste Thomas Edison, oppfinneren av fonografen?

Til nå har innholdet vært ukjent, da tinnfolier er sårbare og ikke tåler avspilling uten å forringes. I dag finnes det imidlertid teknologi som kan skanne skjøre materialer og digitalisere innholdet. Amerikanske eksperter, som har utviklet denne metoden, og teknikere ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er nå ferdige med arbeidet, og innholdet kan endelig presenteres for publikum. Hør lyden fra 1880-tallet på tekniskmuseum.no! Kanskje kan du hjelpe oss med å finne ut hva vi hører?

Thomas Edison og den korrekte ingeniøren

Høsten 1940 ble et skjørt tinnfolieark overrakt Teknisk museum av den da 80 år gamle ingeniøren og telegrafinspektøren Einar Rasmussen fra Blommenholm. Historien forteller at Rasmussen arbeidet tett på Thomas Alva Edison i New York i 1880-årene. Det var rett etter at Edison hadde oppfunnet fonografen.

Tidligere hadde Rasmussen overrakt nettopp en fonograf til museet. Fonografen er den første maskinen som kunne gjøre opptak og spille av lyd, forløperen til den mer kjente grammofonen. Thomas Edison gjorde de aller første opptakene på fonograf for 140 år siden, den 6. desember 1877. Drøyt 60 år senere kom ingeniør Rasmussen til Teknisk museum med et ukjent, tilsvarende gammelt og ekstremt skjørt tinnfolieark. Tinnfolie ble brukt helt i starten på fonografens sylinder (senere gikk man over til voksruller som var langt mer bestandig). Man kan se på Rasmussens tinnfolie at det er gjort opptak på den, men grunnet materialets sårbarhet vil det ikke tåle å bli avspilt på en fonograf. Tinnfolien ble derfor kun registrert den gangen og bevart for ettertiden av konservatorer, uten at man egentlig visste noe om innholdet. Bare museets gamle håndskrevne inntaksprotokoll gir oss et hint:

«Fonograf-tinfolium innspilt av Edison».

Men hva betyr «innspilt av Edison»? Kan det være et opptak av Edisons stemme? I så fall vil tinnfolien være enda mer unik – kanskje det eldste, kjente opptaket i verden av Thomas Alva Edison.

Til NEDCC i Boston for digitalisering – et komplisert puslespill

Dagens teknologi gjør det mulig å skanne den skjøre tinnfolien, men man måtte til Andover, USA og Northeast Document Conservation Center (NEDCC) for å finne de riktige ekspertene til dette. Lyden som gjemmer seg på folien er interessant og viktig å bevare for ettertiden, men det store spørsmålet meldte seg raskt: Hvor sannsynlig er det at det er selveste Edison som snakker inn på opptaket? Og hvordan havnet tinnfolien hos den norske ingeniøren?

Førstekonservator Frode Weium forklarer:

– Akkurat hvordan dette tinnfolieopptaket kom i Einar Rasmussens eie, vet vi ikke. Han har heller ikke latt seg spore i fortegnelsene over Edisons ansatte. Men det er flere tegn på at Rasmussen var i kontakt med Edison: I et brev hjem til Norge skrev han i 1883 at «Edison ser jeg temmelig ofte», en skisse som han ga til museet skal samme år ha vært tegnet av Edison «ved mit tegnebord», og et diplom viser at han tilhørte «Edison Pioneers». Rasmussens etterkommere forteller dessuten om en mann som ikke likte å fremheve seg selv, og som var beskjeden når det gjaldt å fortelle om alt han hadde opplevd som ingeniør, sier Weium.

Frode Weium forsker nå videre på saken. Teknikere både i USA og ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har jobbet hardt for å hente ut det beste man kan av lydopptaket. Oppdraget har budt på utfordringer, ettersom folien var brettet og delt i biter, for så å ha blitt limt sammen på feil måte. Det er altså ikke bare skanning som er jobben, men også analyse og puslespillbiter som skal settes sammen.

Etter at folien ble scannet og lyden har blitt hel, har lydfilene blitt bearbeidet og gjort mer lyttevennlige. Men fortsatt er det et mysterium hva og hvem som gjemmer seg på et av verdens første opptak av lyd.

– Noe som lyder som en mannsstemme kan høres gjennom store deler av opptaket. På ett sted synes det også å være et piano. Men det er mye støy, og innholdet er fortsatt et mysterium. Vi klarer foreløpig ikke å fastslå om opptaket faktisk ble gjort av Edison eller ikke, sier Weium.

Kanskje vil fremtidig forskning gi oss svar. Vi gir oss ikke, Mr. Edison!

For mer informasjon og flere bilder, kontakt:

Frode Weium

Førstekonservator

Norsk Teknisk Museum

frode.weium@tekniskmuseum.no

Mob: 934 54 489

Camilla Marie Klevstrand

Kommunikasjonsrådgiver

Norsk Teknisk Museum

cmk@tekniskmuseum.no

Mob: 975 08 738

Nina Bræin

Presseansvarlig

Nasjonalbiblioteket

nina.brain@nb.no

Mob: 951 50 912

Fakta:

https://www.tekniskmuseum.no/utstillinger-2/348-juni-09-musikkmaskiner (Lyden av Norges første lydopptak)

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Lyden-av-fortiden-253474b.html

• Einar Rasmussen var utdannet fra Kristiania Tekniske Skole. I 1881 reiste han til USA, der han arbeidet som ingeniør i flere firmaer.

Bildet fås på forespørsel til cmk@tekniskmuseum.no.

Einar Rasmussen. Foto: Norsk Jernbanemuseums fotosamling. Gjengis med tillatelse. Større bilde ligger vedlagt.

Diplom om medlemskap i Edison Pioneers, fra familiealbumet.

Foto: Fotograf ukjent, familiens eie. Gjengis med tillatelse.

Thomas Alva Edison med sin fonograf, 1878.

Foto: Levin C. Handy/Library of Congress/Wikimedia Commons.