Skip to main content

Kampen om kronene

Blogginnlegg   •   feb 09, 2017 07:58 CET

Delegasjonen fra Trondheim som besøkte Olje- og energidepartementet i slutten av januar

By-delegasjoner på audition i Oslo og uavhengige utredninger kan tyde på at kampen om hvor Fornybar AS skal ligge, ennå ikke er avgjort.

Dette innlegget er på trykk i dagens Adresseavisen (bak betalingsmur):

http://www.adressa.no/pluss/meninger/2017/02/08/Kampen-om-kronene-14188447.ece

Fornybar AS er det kjedelige dekknavnet på det mest spennende som ble vedtatt i årets statsbudsjett. I alle fall hvis du leser budsjettet med innovasjonspolitiske øyne.

Kort fortalt er Fornybar AS et nytt statlig investeringsfond som sammen med private skal kunne investere i selskap som utvikler og benytter grønn teknologi. Fondet representerer intet mindre enn rosinen i budsjettpølsa ved å forene målet om reduserte klimagassutslipp med målet om å skape nye arbeidsplasser.

Totalt er fondet på 20 milliarder kroner. En ikke ubetydelig sum, selv om det sammenlignet med Statens Pensjonsfond Norge og Utland blir for småpenger å regne. Den gode nyheten for oss her oppe i periferien, er at da kan vi også for alvor melde oss på i kampen om hvor disse statlige kronene skal forvaltes fra.

Som sagt, så gjort. Det siste året har Trondheim, Bergen og Stavanger kvesset knivene. I november meldte Adressa at Stavanger og Bergen var de mest aktuelle. Da hadde Stavanger Aftenblad allerede i oktober innkassert seieren til den konjunkturutsatte oljehovedstaden.

Så viste det seg at høstens budsjettbrudulje faktisk medførte opptil flere positive hendelser. Ikke bare ble Investinor reddet i siste time. I alt kaoset kokte plasseringen av milliardfondet bort i kålen. Flere hendelser den siste tiden tyder nemlig på at bykampen fortsatt er reell.

Lyset av håp ble tent allerede rett over nyttår. Via telefonsamtaler til sentrale personer i byens næringsliv fra et konsulentselskap som utførte en uavhengig utredning av fondets beste plassering.

I slutten av januar ble representanter fra de tre byene invitert til Oslo for å fremme sine argument. Fra Trondheim reiste ordføreren, rådmannen, Sintef-sjefen, leder i Næringsforeningen, Investinors venturedirektør og overhodet for NTNUs energi-satsing.

Det er ingen grunn til å tro at de andre byene stilte særlig dårligere representert. Ja, rent bortsett fra at NTNU og Sintef-representantene da. De hører jo naturlig til på Trondheimslaget og representerer blant annet Norges ledende utdannings- og forskningsmiljø innen utvikling av miljøvennlig energi. Sammen med en helhetlig verdikjede for kommersialisering av grønn teknologi, betydelig investeringskompetanse og Europas største vindkraftprosjekt på land. Legg til en fornybarklynge av industriaktører, Nord-Europas største biogass-utbygging og Norges første inkubator for oppstartsbedrifter basert på fornybar energi. Da sitter du der med noen av argumentene som trondheimsdelegasjonen hadde med i bagasjen da de dro til Oslo.

De kan til og med slå i bordet med forskning fra Harvard Business School som «viser at spesialiserte offentlige investeringsfond med nærhet til relevante forskningsmiljøer gjennomgående blir mer vellykket enn der dette ikke er tilfellet». Som det heter i notatet Næringsforeningen har utarbeidet i sakens anledning.

Det sier noe om hvor viktig plasseringen av Fornybar AS kan være for vår region, og bidraget til å styrke vår evne til å høste verdiskapning og nye arbeidsplasser fra kunnskapsressursene. Men saken er større enn regionkamp. Ingen bestrider at det er i Trondheim du finner landets ledende utdannings- og forskningsmiljø rundt tematikken. Vi vet at vi er best på kunnskap og vi vet at investeringskapital er geografisk. Da får plasseringen av fondet også betydning for vår nasjonale evne til å høste verdiskapning fra forskningsinnsatsen vår og derigjennom også vår evne til å nå våre klimamål.

Derfor bør vi følge kamputviklingen nøye. Inntil videre lar resultatene fra den uavhengige utredningen vente på seg. Ingen vet helt når eller om de i det hele tatt blir offentliggjort. Det i seg selv kan være bryet verdt å forfølge for interesserte representanter fra den fjerde statsmakt. Til syvende og sist er det uansett politiske prosesser som vil avgjøre fra hvilken by milliardfondet skal forvaltes. I det lengste kan jo vi i Trondheim håpe på at fornuften og hensynet til landets omstillingsevne vil seire.