Moderne skoler i vernede bygg

Undervisningsbygg har med høstens skoleåpninger på Edvard Munch videregående og Møllergata skole i Oslo bevist at de behersker rehabilitering av vernede bygg. Resultatet har blitt svært bra.

Ble fredet under rehabprosessen

Undervisningsbygg i Oslo kommune har nettopp avsluttet to omfattende rehabiliteringsprosjekter av skolebygg med høy bevaringsverdi. Både Møllergata skole og den gamle Kunst og Håndverksskolen ble vedtatt fredet i løpet av rehabiliteringsprosessene. Av den grunn har kulturminnemyndighetene ved Byantikvaren arbeidet inn i prosjektering og gjennomføring for å bidra til løsninger i tråd med bevaringsverdiene.

Denne uka var det omvisninger og foredrag på de to skolene hvor arkitektene, avdelingsleder hos byantikvaren, Morten Stige, samt prosjektlederne Einar Holstad og Ragnar Helge Jacobsen deltok. De to sistnevnte viste og forklarte hvordan skolene har blitt rehabilitert til dagens høye krav til moderne skolebygg, samtidig som bygningenes særpreg er ivaretatt, og i noen tilfeller tilbakeført til opprinnelig utseende og funksjon.

Nesten usynlige oppgraderinger

Flere skjulte oppgraderinger har blitt gjort. Luftekanaler er enkelte steder lagt i slisse vegg og tilpasset omgivelsene så bra at du må være ekspert for å legge merke til dem. På Møllergata er det satt inn hvit himling i takene for å få god nok lyddemping og lyspredning. Noen steder er de gamle lampene supplert med moderne lamper for å nå kravet om lysmengde.

Noen kameler må byantikvaren svelge når de høye kravene for ventilasjon og belysning skal nås. Avdelingsleder for område vest, Morten Stige, sier at i de tilfellene må de vurdere kost-nytte-effekten hvor antikvarisk verdi blir stilt opp mot bruken og se det hele i et langt perspektiv. Alt i alt er han fornøyd. Han sier at for byantikvaren er det en høy kulturhistorisk verdi at byggene fortsatt blir brukt som skoler.

- Jeg er tilfreds med resultatet fra begge skolene. Elevene har stor glede av kvaliteten som er lagt ned i materialvalget på disse to skolene, sier han.

Brukte gamle fotografier som mal

På Møllergata skole, Norges eldste folkeskole, ble inngangsdørene på skolen fra 1860-årene byttet på 1960-tallet. På 60-tallet var dører i teak det mest moderne, og de opprinnelige ble forkastet som utdaterte. Ved hjelp av et gammelt fotografi fra skolegården på 50-tallet fant byantikvarens arkitekt Cathrine Reusch ut hvordan dørene egentlig hadde sett ut, lyse, doble og med vinduer på toppen. Prosjektets arkitekt Mariken Øvrebø fant de opprinnelige tegningene og sammen klarte de å gjenskape dørene tilbake til det opprinnelige. Dette gir inngangspartiene på skolen et klassisk preg. Under flere lag med maling fant de også Møllergatas delikate jordfarger til veggene, og veggene ble tilbakeført til opprinnelig farge.

Løsninger som er helt nødvendige, men ikke pene i byantikvarens øyne, er automatiske døråpnere i børstet stål i en flott korridor hvor alt er malt i jordfarger. Korridorene fikk lavere himlinger for å romme ventilasjon i taket, og på den måten fikk vi bevart klasserommenes gode takhøyde.

Gjemt ventilasjon i møbler

På Edvard Munch ble en søppelsjakt, som tidligere hadde vært trapperom, revet og erstattet med helt nytt trapperom, i indre gårdsrom. Ombyggingen var helt nødvendig for å få en funksjonell skole, tilpasset elevtallet.I tillegg ble rekkverk i de gamle trapperommene hevet for å passe dagens standard og ventilasjonssystemet er gjemt i møbellignende gjenstander, som to bord ved den gamle inngangen. Her er stammen på bordet lufteventil.

Byantikvaren sier de har fått god lærdom fra de to prosjektene.

- Tidsfaktoren er veldig viktig, det er lettere å få gode resultater når man har god tid i prosjekteringsfasen. Totalentreprise gjør det vanskeligere å sikre at man får høy antikvarisk kvalitet på arbeidene, sier Morten Stige.

Alle foto: Benedicte Nylund, Undervisningsbygg.