Skip to main content

25 år med digitalisering av opptak til høyere utdanning

Nyhet   •   sep 10, 2019 12:00 CEST

Foto: Unit

I 25 år har digitaliseringen av opptak til høyere utdanning pågått. Vi har i løpet av disse årene fått et unikt system som digitalt håndterer opp mot 142 000 søkere (2018) med over 800 000 søknadsalternativer. Verdiskapningen er stor, både i form av en forenklet søknadsprosess, men også sparte arbeidstimer ved lærestedene som inngår i det samordna opptaket. Arbeidet begynte som en dugnad i 1991 og pågår ennå i jubileumsåret med felles innsats fra lærestedene og Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

For de som søker seg til studier har søknadsprosessen blitt enklere, sikrere og mer effektiv gjennom disse 25 årene. Før samordningen startet var det ulike regler, rangeringsmåter og rutiner for opptak til hver enkelt høgskole og universitet. Søkerne måtte sende en søknad til hvert lærested de var interessert i, og alle ble saksbehandlet på alle stedene. De søkerne som hadde de høyeste poengsummene fikk ofte mange tilbud, og alle var ikke like flinke til å takke nei til studiene de ikke ville begynne på. Ved studiestart sto derfor mange studieplasser tomme, og etterfylling av studieplasser pågikk langt utover høsten. Innføringen av saksbehandling for hverandre, hvor hver søker bare ble saksbehandlet en gang, førte også til en betydelig effektivisering av det administrative arbeidet på lærestedene. Under er noen av "milepælene" i utviklingen av de samordnede opptakene:

  • I 1991 og 1992 hadde Samordna opptak (heretter SO) ansvar for innsamling av statistikk om opptaket.
  • I 1993 og 1994 gjennomførte SO to pilotprosjekter, samordning av opptaket til treårig ingeniørutdanning, og samordning av opptaket til sykepleierutdanning. Samtidig fortsatte SO å samle inn statistikk fra alle lærestedene.
  • I 1995 ble opptaket til de aller fleste statlige og private høgskolene samordnet for første gang, med felles informasjon (Søkeravisa), felles søknadsskjema og felles opptak. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde fortsatt sine egne opptak.
  • I 1999 startet den første innsamlingen av elektroniske vitnemål fra videregående skole til den nasjonale vitnemålsdatabasen (NVB).
  • I opptaket til høstsemesteret 2000 registrerte rundt 20 % av søkerne søknaden sin på nett.
  • Samordna opptak ble i 2003 tildelt IT-prisen Rosings eNorge-pris. Juryens begrunnelse var: "Årets vinner har jobbet i det stille i mange år uten særlig oppmerksomhet. Mens nett-tjenesten er utviklet over noen år i takt med endringer i flere aktuelle regelverk, har de sikret store besparelser, presis informasjon og bedre samordning for det offentlige. Ikke minst er det utviklet en god løsning for nesten 90.000 årlige brukere. Vinneren er et foregangseksempel for alle som vil løfte eNorge videre."
  • I 2004 var tallet på søkere på nett steget til rundt 85 %. I 2005 var det nesten 92 %.
  • Fra 2008 har søknad på nett vært eneste mulighet til å søke.
  • I 2010 ble det obligatorisk å benytte MinID/ID-porten ved innlogging. Det førte også til at søkerne fikk se sine elektroniske vitnemål når de søkte, og ikke trengte å sende inn en papirkopi av vitnemålet sitt.
  • I 2016 ble en ny søkerportal gjennom SO satt i produksjon. Den nye søkerportalen legger blant annet til rette for at søkere nå kan laste opp dokumentene sin til behandling direkte i søknaden.

Målene med Samordna opptak-prosjektet var å få oversikt over søkere til høyere utdanning, og å sørge for at studentene raskere fikk tilbud om studieplass. 25 års jubileet markeres med statsrådbesøk, jubileumseminar og middag. Arbeidet fortsetter i jubileumsåret: fra og med neste år skal opptak til fagskole inngå som en del av Samordna opptak. 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.