Skip to main content

Direktørens ord

Blogginnlegg   •   aug 31, 2017 13:08 CEST

Ting blir aldri slik de var før.

På veggen på venteværelset hos fysioterapeuten min er ordet «venteværelse» definert. Definisjonen viser både til rom og tid, til en statisk tilstand der en holder seg i ro på et sted.

I sterk kontrast til ordet «venteværelse» står ordet «endring». Jeg assosierer ordet til bevegelse. En bevegelse der jeg jeg går fra noe til noe annet. Bevegelsen kan være en forelskelse som ender opp i familie, en liten guttepjokk som vokser opp til en ung mann, et spennende jobbskifte eller en feriereise.

Noen endringer har vært vonde. De har lært meg mestring, gjort meg litt klokere, tvunget meg til å ta valg jeg ellers ikke ville tatt og fylt livet mitt med mennesker jeg ellers ikke ville møtt.

Å endre en virksomhet er krevende. Jeg forstår at det kan være vanskelig å se de positive sidene ved det. De sosiale miljøene endres, det oppstår usikkerhet rundt maktbalanse og ens egen posisjon, den psykologiske arbeidskontrakt du har inngått blir brutt fordi arbeidsoppgavene endres, arbeidsbelastningen for mange stillinger økes i en periode og frykten for tap av identitet er stor.

Så hvorfor endrer vi? Vi endrer oss fordi våre rammebetingelser endrer seg. Vi mener vi har det beste tilbud til vår pasientgruppe. At vi gjennom den jobben vi gjør er en spydspiss innenfor rehabiliteringsfeltet og at vi ivaretar et samfunnsansvar i den daglige drift. Det vil vi fortsette med.

Utfordringen er at det er kommet mange flere aktører som sloss om de samme pasientgrupper som vi har. De er dyktig og har pasienten i fokus akkurat som oss. Helseforetakene forsøker å «insource» tjenestene tilbake til seg selv. For å sikre oss et tilstrekkelig pasientgrunnlag til at det er faglig spennende å arbeide hos oss, ha en sunn økonomi og trygge arbeidsplasser, må vi tilpasse oss de endrede rammebetingelser.

Ting blir aldri slik de var før. Kunsten blir å ta med seg det beste av det gamle og implementere det i det nye. Det er ledelsen sitt ansvar å tilrettelegge for at en slik prosess skal skje. Det forsøker vi å gjøre gjennom en bred involvering av ansatte og tillitsvalgte. Men det er virksomheten sitt ansvar at vi lykkes med implementering av nye strategier. Virksomheten er deg og meg. Klarer vi ikke å dra lasset sammen, kjenne det felles ansvar vi har, sikrer vi heller ikke vår egen framtid. Vi må selv ta grep. Det er ingen som tar grepet for oss.

Derfor må vi endre. Fordi vi har sterkt tro på det vi gjør. Fordi det å sitte på venteværelse bare er å ta vare på nåtid, men gir ingen framtid.

Ha en god fremtid alle sammen!

Elke-Maria

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

By submitting the comment you agree that your personal data will be processed according to Mynewsdesk's <a href="http://www.mynewsdesk.com/no/about/terms-and-conditions/privacy_policy">Privacy Policy</a>.