Skip to main content

Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering

Nyhet   •   jan 30, 2017 13:21 CET

Arbeidsrettet rehabilitering kan være det som gir langtidssykmeldte en mest mulig vellykket retur til arbeidet. For å finne ut mer om dette undersøker vi kvalitet og effekt.

Arbeidsrettet rehabilitering tilbys langtidssykemeldte. Målet med rehabiliteringen er å komme tilbake i jobb eller stå i jobb til tross for helseutfordringer. Rehabiliteringen innebærer ofte fysisk aktivitet og fokus på kognitive endringsprosesser, slik som oppmerksomt og nærvær, bevissthet på egen kropp og følelser, mestring av stress og smerter. Dette både hjemme og i arbeid. Det er stor enighet om at arbeid er terapeutisk, fremmer rekonvalesens og rehabilitering, samt gir bedre helse. Derfor fokuserer arbeidsrettet rehabilitering både på arbeid og helse. Private institusjoner i spesialisthelsetjenesten tilbyr tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering.

Få studier har systematisk undersøkt sammenhengen mellom kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse hos personer som deltar i arbeidsrettet rehabilitering. I en pilotstudie fant vi at personer som gjennomførte arbeidsrettet rehabilitering viste større bedring i kognitive funksjoner, som oppmerksomhet, hukommelse og planlegging, sammenlignet med personer i full jobb. Gruppen i rehabilitering viste også bedring i arbeidsevne og helse - deriblant angst, depresjon og helseplager. De gjennomførte testene før og etter rehabilitering. Gruppen i jobb tok også testene to ganger. På den måten kunne vi sammenligne grad av bedring. Studien er en av de første til å måle kvaliteten på kognitive tilnærminger, som kognitiv terapi og kognitive endringsprosesser, innen arbeidsrettet rehabilitering.

Forskningen handler også om å få bedre forståelse av hvordan kognitive endringsprosesser påvirker kognitiv funksjon. Dette er viktig fordi arbeidslivet setter krav til selvstendig arbeid, arbeidstempo og mestring av uklare roller. God kognitiv funksjon er avgjørende for å prestere godt på jobben.

Utspringet sitter i hjernen. Forenklet kan hjernens kapasitet sammenlignes med et litermål. Sykdomsfokus, negative tanker og følelser tar mer av kapasiteten enn for eksempel mestringsopplevelser på jobb og i fritiden.

Personer som deltar i rehabilitering rapporterer ofte om lettere psykiske plager og muskel-/ skjelettplager. Disse helseplagene spiser av kapasiteten som heller burde brukes på hensiktsmessig atferd. Målet med kognitive endringsprosesser er derfor å innarbeide nye tankemønstre rettet mot både arbeid og helse. I pilotstudien viste deltagerne bedring i oppmerksomhet og hukommelse. Vi antar at arbeidsrettet rehabilitering bidrar til kognitive endringsprosesser, og at dette kan øke deltagernes kapasitet. Nettogevinsten vil, i tillegg til økt fysisk og psykisk kapasitet, være mindre sykdomsfokus og færre helseplager. Dette gir igjen en opplevelse av økt kontroll og fleksibilitet, også på jobben.

For at personene skal ha en mest mulig vellykket retur til arbeid, er vi avhengig av å kunne vise til bedring i kognitiv funksjon. Dersom dette ikke undersøkes systematisk kan det vanskelig utvikles bedre klinisk praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Det finnes til nå lite forskning som har belyst effekten av eller kvaliteten på disse tilnærmingene. Derfor tester vi nå ut denne hypotesen i et pågående forskningssamarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, Valnesfjord Helsesportssenter, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Stiftelsen CatoSenteret, Idrettens Helsesenter og Vinje Kommune.

________________

Ann Marit Flokenes, forskningsmedarbeider og idrettspedagog, Hanne Jakobsen, leder fagutvikling, Anders Bergkvist, avdelingsleder rehabilitering voksne, Valnesfjord Helsesportssenter

Thomas Johansen, forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar