Skip to main content

Richard hundekjører

Nyhet   •   mar 29, 2019 09:43 CET

Richard Diset med hundespann (Foto: Lena Brenden, Coloplast)

Richards målsetning og strategi for Finnmarksløpet var kort og godt å komme i mål. Slik gikk det dessverre ikke, men vår hundekjører fra Pothus i Saltdal skal likevel være fornøyd med sin og hundenes innsats. Han har nemlig opplevd større bragder i livet.

Vi på VHSS kjenner Richard best som hundekjøreren som bidrar til mange gode opplevelser for både barn, unge og voksne som er på opphold hos oss. I vinter har han og hundene tilbragt mange onsdager sammen med oss. Onsdag har vi nemlig felles turdag på tvers av gruppene. Foruten om at hundespannet blir brukt som transporthjelp for de som kanskje ikke klarer å pigge eller gå så langt på ski, gir hundekjøringen en fantastisk opplevelse. I tillegg gjør kontakten med hundene noe helt spesielt.

En hund ble til mange
Fremst i Richard sitt spann finner vi Klara (4 år), Bestis (6 år) og/eller Jerv (5 år). Det hele startet for noen år siden da Richard fikk seg en Alaska Husky. Han har alltid likt å dra på fjellet, men helsa gjorde det utfordrende. Raskt så Richard fordelen i å ha med seg hund på tur, da den kan trekke slede. Han skaffet seg derfor raskt en hund til. Da ble det imidlertid vel mye krefter til pulken. Dermed oppgraderte Richard til slede. Det ble litt for tungt til to hunder, og derfra ballet det på seg.– I løpet av noen måneder ble det seks hunder, og da tok det helt av, forteller Richard.

Når livet tar en brå vending
Richard har tidligere deltatt i Troms quest. En distanse på 17 mil hvor han og hundene fikk en 16.plass. Men for Richard har det vært en drøm å delta i Finnmarksløpet - et 570 kilometer lagt løp. Likevel er kanskje ikke det 500 kilometer lange hundesledeløpet den største bragden Richard har overvunnet. Da han var 20 år gammel gikk han fra å være meget fysisk aktiv, til å bli syk over natta og hasteoperert i magen. Richard hadde fått konstatert en kronisk inflammatorisk tarmsykdom; Morbus Crohn, som fører til betennelse i fordøyelsessystemet og kan ødelegge store deler av tarmene. Han fikk anlagt en bøylestomi - utlagt tarm.

Etter et par år ble tarmen lagt tilbake i magen og han fikk anlagt et såkalt bekkenreservoar – en indre beholder for avføring. Dette er konstruert av tarmsegmenter, og Richard kunne sitte på toalettet som ‘vanlig’ igjen. Sykdommen var likevel hissig, og hand var inn og ut av sykehus med mange småoperasjoner og kontroller.

Nytt liv med stomi
Hittil har hundekjøreren vært i gjennom svimlende 40 inngrep. Etter hvert begynte også bekkenreservoaret å krangle.  Richard måtte på toalettet opptil 80 ganger i døgnet. I stedet for å ‘bo’ ute på fjellet hvor han trives best, bodde han nærmest på do. Når Richard til slutt fikk fjernet reservoaret, viste det seg at det var så ødelagt og betent at det ikke var mulig å se forskjell på tarm og bukvegg lengre. Flere inngrep måtte til for å reparere såkalte fistler – tuneller som kroppen lager for å føre infeksjon ut av kroppen. Endelig kunne Richard få et ilestomi (permanent utlagt tynntarm).
– Den ble lykken for meg! Med mine friluftsinteresser er det mye bedre å ha en pose på magen enn å gå med buksa nede i tide og utide, forklarer den engasjerte hundekjøreren.

Pelskledd lykke
På grunn av langvarig bruk av kraftig medisin, kan psyken gå opp og ned, erkjenner en åpen Richard. Plagene fra tarmsykdommen kan være tunge, og innimellom må han bruke sterke smertestillende. Richard sliter også med fatigue, en kronisk utmattelse som ikke kan bøtes særlig på med hvile. – Mange ganger er jeg like sliten når jeg våkner som når jeg legger meg. Jeg klarer ikke å sove meg til overskudd, forklarer han. I tillegg verker leddene i kroppen, noe som er en vanlig utfordring ved Morbus Crohn. Alt går i bølgedaler. Medisinen han får på sykehuset gjør sitt, men de pelskledde firbeinte har betydd vel så mye for Richard. - Hundekjøring er den aktiviteten som gir meg energi til å takle hverdagen med Morbus Crohns og ileostomi. Jeg har brukt hundene og hundekjøring som terapi i tunge stunder da sykdommen har vært svært aktiv, samt at de har vært viktige for meg i opptreningsfasen etter diverse operasjoner jeg har vært gjennom. Hundene holder ham i gang. – Bare det å komme meg ut med hundene, trene med de og se at de er glade og fungerer, hjelper. Og får vi til nye ting, så gir det skikkelig mental energi, sånn at man igjen er klar til andre ting i hverdagen, forteller han.

Richard dro til Finnmark med 10 hunder og stilte til start med 8. Han måtte bryte på Valjok etter 395 km. Da stod han igjen med 5 hunder. Av hensyn til disse ville han ikke kjøre videre over 2 fjell de siste 17 milene inn til Alta. -På grunn av det dårlig førte i hele desember og februar, har det nok blitt for lite trening på hundene.

- Men jeg har lært mye og skal stille til start bedre forberedt neste år, smiler Richard og gjør seg klar til kjøring med noen pasienter som skal på tur.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.