Hvordan er det å leve irregulært i Norge? Det har Fafo, på oppdrag fra Utlendingsdirektoret (UDI), forsøkt å belyse i en rapport om levevilkårene til personer som er her ulovlig.

Det er stor usikkerhet om hvor mange mennesker som oppholder seg i Norge ulovlig. Statistisk sentralbyrå har anslått at det i 2006 var om lag 18 000, og at to tredeler av disse var tidligere asylsøkere.

- Vi vet en del om levekårene for de drøye 4 000 personene med endelig avslag som fortsatt bor i asylmottak, men for de som lever utenfor mottakssystemet er kunnskapen for liten. Rapporten er bestilt fordi UDI ønsker å bidra til at debatten og eventuelle tiltak knyttet til personer som er i Norge ulovlig, i størst mulig grad skal basere seg på konkret kunnskap, sier assisterende direktør Frode Forfang.

Store forskjeller

Rapporten tar utgangspunkt i intervjuer med 29 asylsøkere med endelig avslag på asyl.

Funnene viser at årsakene til at personer blir i Norge etter et avslag er sammensatte. Rapporten forsøker å vise hvordan disse menneskene selv opplever sin situasjon, muligheter og utfordringer. Det er migrantenes subjektive opplevelse av levekår forskerne har fokusert på, og ikke objektive kriterier. Funnene viser at det er store levekårsforskjeller mellom irregulære migranter. Tilgang til arbeid, bosted, helsetjenester og et sosialt nettverk er avgjørende for deres levekår, og her er det stor variasjon i gruppen. Men det er den juridiske status og situasjonen de befinner seg i på grunn av den som definerer deres liv og hverdag.

Fafo har fire anbefalinger:

• Irregulære migranters levekår ville generelt blitt bedre hvis deres tilgang til helsetjenester og botilbud var mer organisert enn i dag
• Konsekvensene for enkeltpersoner, organisasjoner og helsepersonell som yter bistand til irregulære migranter må avklares ytterligere.
• Situasjonen til irregulære migranters barn bør vurderes med henblikk på å sikre deres juridiske rettigheter og menneskerettigheter.
• Det foreslås å se nærmere på mulige løsninger for irregulære migranter som har vært her over lengre tid og for hvem retur er usannsynlig.

Dette er anbefalinger som må vurderes på politisk nivå, og er utenfor UDI sine rammer.

Frivillig retur

Personer som har vært i Norge ulovlig i årevis har UDI ofte lite med. Det kan være mange år siden UDI behandlet sakene deres eller at vi aldri har hatt en søknad til vurdering. Da er saken en politisak. Vår viktigste rolle er å forsøke å gjøre antallet som blir lenge i Norge uten lovlig opphold, så lavt som mulig. Blant annet kan vi forsøke å få flere til å returnere frivillig. En viktig del av det er etablering av egne retursentre for personer med endelig avslag på søknad om asyl.