Ufrivillige barnløses vei til å bli foreldre krever tøffe forhandlinger og vanskelige beslutninger

Beslutningsprosessen når nordiske par håndterer sin barnløshet er ekstremt komplisert.  Det viser den islandske sosionomen Helga Sól Ólafsdóttir i sin doktorgradsavhandling ved Nordic School of Public Health NHV.
– Prosessen innebærer forhandlinger mellom to individer i en parrelasjon men påvirkes også av lovgivning, sosial situasjon, synspunkter fra venner og pårørende og kommunikasjon med helsepersonell, sier Helga Sol Olafsdottir.

Avhandlingen Nordic and Infertile. A study of options and decisions forsvares  den 13. april kl. 13:00 i aulan, NHV. Ólafsdóttirs forskning bygger på både rundspørring om strukturen av behandling i forhold til assistert befruktning i alle nordiske land og intervjuer med 22 nordiske par, fra de hadde sin første samtale med en spesialist på fertilitetsklinikk og deretter tre år senere.
Lovgivningen i de nordiske landene skiller seg på noen områder, selv om de også finnes likheter. Når det gjelder assistert befruktning er lovgivningen strengest i Norge mens økonomisk støtte er mest komplisert på Island. Ventetid for behandling var lengst i Sverige og når det gjelder økonomiske erstatningsnivåer er det mest lønnsomt i Finland.  Behandling på privat klinikk er billigst i Danmark og Finland.
– Å akseptere at du behøver hjelp for å få barn er vanskelig. Menn er mer uvillige til å akseptere at det kan være et problem og er mer reserverte til å søke spesialisthjelp en kvinner, sier Ólafsdóttir. Kunstig befruktning er en høyteknologisk teknikk og vanskelig å forstå, men parene forsøker å tilpasse seg ettersom det er den eneste muligheten til å bli gravide sammen.
– Avhandlingen er på sett og vis en fortelling om 22 nordiske par fra den dag de bestemmer seg for at det er rett tid å bli foreldre til de har blitt foreldre eller ikke lykkes, sier Ólafsdóttir. Av disse 22 par hadde 17 par blitt foreldre etter 3 år gjennom assistert befruktning, eggdonasjon, adopsjon eller uten hjelp. Totalt hadde 21 barn blitt født og et barn var på vei.
–  Beslutningsprosessen når det handler om infertilitet bygger på uendelige forhandlinger mellom to individer. En kan være klar men ikke den andre, og prosessen for å bli enige påvirkes stadig av ytre faktorer, sier Ólafsdóttir.
Den individuelle prosessen påvirkes av hvilken hjelp som finnes, det vil si hva som er tillatt og mulig å gjøre, at parene føler at de har en stabil sosial situasjon, venner og familiers synspunkter og kommunikasjon med spesialister og helsepersonell.
Ólafsdóttir vektlegger betydningen av at de som arbeider innen helsevesenet og møter par med infertilitet må være bevisste at det kan være forskjell mellom hvor mannen respektive kvinnen befinner seg i beslutningsprosessen samt helsepersonellets innvirkning på denne prosessen. Det parene ønsker er å bli sett og hørt mer enn de opplever at de blir i dag. 

Tittel: Nordic and Infertile. A study of options and decisions. E-mail: helga.olafsdottir@nhv.se
Veileder: Anders Möller, professor, Ersta Sköndal Högskola og Matts Wikland, dosent, Fertilitetcentrum Göteborg. Tid för disputation: Fredagen den 13 april 2012, kl. 13:00 i Aulan, NHV, Göteborg.
Avhandlingen publiseras på www.nhv.se/rapporter och kan beställas för 150 SEK, exklusive porto: kirsi.gomes@nhv.se