Skip to main content

Sol og slush

Blogginnlegg   •   jan 09, 2020 09:00 CET

Tekst og foto: Line Hårklau

Værgudene spiller ikke alltid på lag når man beveger seg vestover i landet, men det finnes unntak. Tre dager med toppturer i Sunnfjord ble en opplevelse av det uforglemmelige slaget. 

– Nå koser jeg meg skikkelig!


Espen Brandt-Kjelsen smiler bredt. Han har nettopp sust ned en flanke med finfin vårsnø på fjellet Bjørga i den vesle bygda Jølster i Sunnfjord. Like etter kommer kona Anicke Brandt-Kjelsen og venneparet Karine Ness Jørgensen og Fredrik Melsom Klausen. Egentlig skulle de vært fem, men sistemann skadet seg dessverre før turen og sitter hjemme mens fantastiske bilder tikker inn fra vennene.
– Det er kanskje litt dårlig gjort, men jeg tror han setter pris på det også, sier Karine lattermildt.


SUNNFJORDRUTA 

Det er to dager siden vennegjengen la avgårde fra Oslo med bagasjen stappfull av skiutstyr, for å gå den såkalte Sunnfjordruta. Tre dager med toppturer og guide i noen av de flotteste fjellene vestlandskommunen har å by på. Og hvilken timing! Det er ikke til å legge skjul på at området har noen uværsdager i løpet av året, men nå er det ikke en eneste mørk sky å spore verken på himmelen eller Yr sitt langtidsvarsel. Pudderet er det for sent på sesongen til å finne noe av, men hva gjør vel det når man kan spise høydemeter i t-skjorta.

– Dere aner ikke hvor heldige dere er, sier Kristine Hjelmbrekke fra Jølstraholmen Camping og hytter, som arrangerer turen sammen med guideselskapet Tilfjells.


UKJENT PERLE 

Gjestene fra Østlandet oppdaget turen mer eller mindre tilfeldig på Facebook og meldte seg på uten å vite noe særlig om stedet. Sunnfjord har lenge ligget i skyggen av naboene Nordfjord og Sogn som vinterdestinasjon, men stadig flere har fått øynene opp for de vennlige og lett tilgjengelige fjellene i området.

– Det er økende interesse for toppturturisme i Jølster og Sunnfjord. Med vår satsing på helårscamp med gode vinterhytter, har vi klart å treffe markedet og trenden bra, forteller Kristine.

Hun understreker likevel at det fremdeles er god kapasitet og mye urørt snø å ta av.

– Sunnfjord vil kollektivt satse mer på vinterturisme fremover, og det vil nok dukke opp enda flere tilbud for skiglade turister.

I de beste vintersesongene kan du gå toppturer fra november til mai, og det finnes over 200 topper som egner seg for skikjøring. Det er med andre ord gode muligheter for å finne fjell for enhver smak. Mange steder kan du ferdes i terreng slakere enn 30 grader, hvor skredfaren er liten. Det er imidlertid alltid obligatorisk med skredsøker, søkestang og spade, og man skal være obs på utløpssoner og terrengfeller.

I TRYGGE HENDER 

Med to erfarne guider på laget er gruppen i trygge hender. Hovedguide Sindre Hoff kjenner disse fjellene inn og ut og er tidligere landslagsutøver i randonée. Han har selv utviklet Sunnfjordruta.

– Gjennom Sunnfjordruta har vi samlet flere av de fineste oppstigningene og nedkjøringene over tre dager. Omkranset av breplatå som Jostedalsbreen går vi i et unikt toppturlandskap, sier han.

Turen er krevende, men absolutt overkommelig for alle med toppturerfaring og normalt god form. Gjestene var imidlertid bekymret for at de skulle henge som et slips bak den spreke guiden.

– Nå er vi på tur, og vi skal bare kose oss, beroliget Sindre Hoff første kvelden.

Han holder det han lover, sammen med assistentguide Are Opstad Sæbø. Sistnevnte tar for øvrig raskt rollen som gnagsårpleier. I likhet med Sindre har han flere grønlandskrysninger bak seg, og vet hvor mye vonde gnagsår kan ødelegge turgleden.

HELE BYGDA VET

Under den usedvanlige blide sola kjører gruppen videre på myk slushsnø ned mot den trivelige Befringsstølen. Espen er den mest fartsglade i gjengen og tryner så det synger et par ganger, men reiser seg heldigvis og er like blid.

Fremme ved et av stølshusene skimtes et par nysgjerrige ansikter, og gruppen slår av en prat.

– Ja, vi har høyrd om dåke. Dåke e utruleg heldie med veire!

På bygda sprer ryktet seg fort, men denne gangen heldigvis bare i positiv forstand.

Rundt stølene er det så idyllisk at det er for ille å ikke ta en rast. Fordelen med å gå sent på sesongen er at dagene er lange, og man slipper å jage etter klokka. Derfor er det bare å strekke ut beina og nyte smaken av lokal spekemat i hytteveggen, vel vitende om at dagens etappe er så godt som gjennomført. Og når guide Are trekker frem en flaske med hjemmebrygget eplesider fra sekken, kan det knapt blir bedre.

DE VAKJE SO GALE

Mens noen koser seg på tur, jobber eierne av Jølstraholmen Camping og hytter i kulissene. Etter hvert som gjestene forflytter seg fra dal til dal, innlosjeres de i nye hytter, og for at de skal slippe unødig vekt på ryggen, blir bagasjen fraktet fra sted til sted. Når gjestene kommer ned fra fjellet, er det ikke bare bagasjen som står klar, men også maten. Etter første dag på ski ventet fersk søtbakst fra lokale Erketunet Gardsbakeri og en velsmakende viltgryte. Vel nede fra Bjørga på dag nummer to står en stor pose med smågodt klar, sammen med deilig grillmat.

– De som er rundt, gjør utrolig mye for oss, sier Anicke. – Det hele oppleves privat og eksklusivt, og jeg digger at de har tatt inn lokale produsenter.

Vennegjengen fanger imidlertid raskt opp at sunnfjordingene sjelden skryter hemningsløst. Om noe var sånn passe, bra eller til og med veldig bra, er det gjerne det samme uttrykket som går igjen: «De vakje so gale». I løpet av turen går det nærmest sport i å bruke det.

Hvordan var føret ned den siden der? De vakje so gale.

Hvordan smakte det lokale ølet? De vakje so gale.


GNAGSÅR TIL BESVÆR
 

Den siste dagen er den mest krevende. Snønipa (1827 moh), den høyeste toppen i Sunnfjord og selve dronningen, står for tur. Fjellet ligger som en nunatak i Myklebustbreen, like vest for Jostedalsbreen, og er en markant topp i landskapet.


Det er ingen tid å miste og klokka 08 er skiene på. Solstrålene kryper langsomt ned i dalføret, og litt slitne kropper må knekkes i gang. Å være en vennegjeng på tur, er som regel en fordel, da man kjenner hverandre godt og har lettere for å både slippe seg løs, men også si ifra om noe ikke stemmer. Fredrik kjenner tidlig at gnagsårene han har opparbeidet seg, tross iherdig teiping og pleie fra guide Are, blir for vonde å gå med. Han bestemmer seg derfor for å snu ved enden av første deletappe, som er kanten av Haugabreen.

Haugabreen er en lett tilgjengelig brearm fra Myklebustbreen i Jostedalsbreen Nasjonalpark, som er populær for blåisturer om sommeren. Nå er de fleste sprekkene dekket av snø, så her trengs ikke stegjern eller isøks, men gruppen binder seg inn i taulag for å være på den sikre siden.

– God tur videre, vinker Fredrik og kjører ned igjen.


DRONNINGEN AV SUNNFJORD

Solen har våknet for alvor, og svetten pipler på vei oppover breen. Her står luften stille. Er det lov å si at det nesten er for varmt?

Høydemetrene slukes stadig raskere, etter hvert som terrenget blir brattere. Sunnfjordingene er ikke bare gjerrige på godordene, men også på svingene når de skal gå oppover. Her går man rett opp, og fenomenet kalles gjerne «sunnfjordspor». Guide Sindre legger imidlertid fine svinger i de bratteste partiene, noe som både er mer behagelig og energieffektivt for folk flest.


Toppen er nærme nå. Bare den siste bratte kneika igjen. Snøen er skavlete og avblåst, det er utfordrende å forsere de siste meterne. Men etter å ha gått flere timer med blikket fokusert på nestemann i taulaget, er det endelig tid for å se utover.

– Se på det her, da! roper vennegjengen nærmest i kor fra Sunnfjords tak. – Vi må nesten vurdere å komme tilbake i påsken.

Oppsummering av turen: De vakje so gale. 

Widerøe flyr deg til Førde

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.