Tysk næringsliv positiv til CO2-prising

Fredag la den tyske koalisjonsregjeringen fram et tiltaksprogram for å nå de nasjonale klimamålene innen 2030. Tysk næringsliv stiller seg grunnleggende positiv til markedsstimulerende og kostnadseffektive tiltak som CO2-prising, men vurderer overgangsfasen på fem år som lang.

"Klimakabinettets" tiltakspakke slår fast at Tyskland fra 2021 skal innføre et eget kvotehandelssystem i transport- og byggsektorene med en prisovergangsperiode på fem år. Startprisen per tonn CO2 er satt til ti euro med en årlig prisstigning frem mot 2025 (35 euro). Fra 2026 skal kvoteprisen øke ved at taket på antall kvoter reduseres, tilsvarende EUs kvotesystem.

Det tyske industri- og handelskammernettverket (DIHK) er talerøret for over tre millioner næringslivsrepresentanter i Tyskland. President Eric Schweitzer peker på at ni av ti tyske bedrifter faktisk er positive til flere tiltak for klimavern og at tysk næringsliv dermed hadde forventet sterke signaler i markedsøkonomisk retning fra klimautvalget.

– Med innføringen av et kvotehandelssystem for utslipp i transport- og byggsektoren tar regjeringen en viktig avgjørelse om markedsøkonomisk klimavern, selv om det først får full utfoldelse i 2026. Mye detaljarbeid gjenstår imidlertid for å sikre planleggingssikkerhet for virksomhetenes investeringer og strategiske avgjørelser, uttaler Schweitzer.

Han legger til at klimautvalget forblir svar skyldig overfor de mange selskapene som i mangel på alternative teknologier ikke har mulighet til å omgå CO2-prisen, og trekker frem diesel i fjerntransporten og gass innen prosessvarme som eksempler.

Forretningsmuligheter for norske bedrifter

Overgangen fra fossilt til fornybart i transportsektoren utgjør et sentralt aspekt av klimapakken. Målet er syv til ti millioner elbiler innen 2030. Som tiltak for å oppnå dette utvider regjeringen blant annet skatteletten på el- og hybridbiler i bruk i tjenestesammenheng til 2030. Det satses også på tilhørende infrastruktur – det ambisiøse målet om én million offentlige ladepunkter innen 2030 (dagens antall er cirka 20 650) inkluderes i offentlige tilskuddsprogram fram til 2025. I tillegg legger regjeringen i år fram en egen tiltaksplan for ladeinfrastruktur.

– Klimapakken fra den tyske regjeringen skaper flere forretningsmuligheter for norske bedrifter i Tyskland, spesielt innenfor tema som elektromobilitet og ladeinfrastruktur. Her kan erfaringen som Norge har samlet de siste årene komme Tyskland til gode, sier administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, Michael Kern.

Tiltaksplanen fra klimautvalget setter også det i Tyskland ladede temaet karbonfangst og
-lagring (CCS) på agendaen. Det slås fast at for å nå nullutslippsmålet innen 2050 kan CCS utgjøre en løsning for utslipp fra industriprosesser som ikke kan unngås på andre måter. Regjeringen ønsker derfor å subsidiere forskning og utvikling av CCS-teknologi.

– I begynnelsen av september gikk den norsk-europeiske CCS-konferansen av stabelen i Oslo, som tydeliggjorde Norges ledende rolle også i denne sammenheng: I Teknologisenteret på Mongstad har landet verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst, uttaler Kern.