Arkitekter gjør få, og stadig færre, feil

Arkitektenes skadestatistikk, som omfatter over 400 bedrifter, viser at det ikke er noen tendens til økning i verken skadesaker eller i utbetalinger. Arkitektbedriftene i Norge (AiN) har data fra langt tilbake, men det er dataene fra 2014 og til i dag som er kodet og som er inkludert i statistikken som danner grunnlaget for konklusjonene som fremlegges her. Av rundt 60 saker som meldes inn hvert år, er det i omlag 15 at arkitekten er ansvarlig for feil.

Årsakene til at 2 av 3 skadesaker henlegges uten utbetaling er:

• Kravene som fremsettes er grunnløse
• Feilen har årsak i utførelsen
• Lav terskel for å melde skadesaker

Tar man i betraktning at prosjektstørrelser og -kompleksitet har økt betydelig i byggenæringen over lengre tid, må skadestatistikken kunne sees på som en indikasjon på at arkitektenes skadeomfang i realiteten går ned. Noe av årsaken er trolig kombinasjonen fokuset på kvalitetssikring, digitalisering og høyt utdanningsnivå. Bakgrunnen for dagens frokostseminar er nettopp å ha fokus på hvordan man kan unngå å gjøre feil. Dette medlemstilbudet inngår derfor i Arkitektbedriftenes strategiske satsing «Fremtidens arkitektbedrift.»

Vår forsikringsgiver Tryg, ved advokat Bjørge Skjeldestad, gjennomgikk både forsikringens dekningsområde og data fra forsikringssakene som gir nyttig og viktige tilbakemeldinger i det skadeforebyggende arbeidet til arkitektene.

Dekningsområde

• Forsikringen dekker prosjekteringstjenester innen arkitekturområdene knyttet til oppdrag, og ikke nødvendigvis «tjenester» som arkitekter gjerne kan komme til å gjøre i tillegg for så vel venner som profesjonelle.
• Egen forsinkelse er ikke dekket.
• Der hvor arkitekten selv eller gjennom sin bedrift har eierinteresser i prosjektet eller oppdraget, gjelder ikke forsikringen.
• Det er viktig å benytte kontraktstandardene 8401 og 8402.

Data og konklusjoner fra forsikringssakene

Man har nå statistikk fra 2014 og frem til i dag. Dette gir et godt grunnlag for å kunne trekke konklusjoner ut fra skaderegistreringene.

• I de fleste av de sakene som ender i utbetaling har arkitekten rollen som ansvarlig prosjekterende (PRO)
• Kun noen få saker er meldt inn under rollen ansvarlig SØK, men ingen av disse sakene har kommet til utbetaling
• Noen få saker er meldt inn under LARK og kun én sak under IARK.

Fremover vil man se nøyere på oppdragene hvor landskap og interiør inngår som del av arkitekturprosjektering for å få et tydeligere bilde av fordelingen.

De fire hyppigst forekommende sakstypene:

• Planløsninger og bygningsdeler, herunder feildimensjonering av spesielt vinduer og dører.
• Bygningsfysikk
• Utearealer - plassering av tiltak
• Feil ved utforming av bygning, innredning mm.

Bygging utenfor byggegrense er ofte klare feil med naturlig økonomisk konsekvens. Sakene om bygningsfysikk skyldes ofte annen enn arkitekt.

Noen skadeårsaker anføres hyppigere enn andre:

• Feiltolket / ikke identifisert / oversett regelverk
• Ikke identifisert / oversett kontraktskrav
• Mangelfull kvalitetssikring / kontroll
• Tegnefeil

På frokostseminaret ble også noen skadesaker gjennomgått som eksempler.

Trygs anbefaling overfor bedriftene:

• Godt KS-system og god praktisk kvalitetssikring er viktigste tiltak for å unngå å gjøre feil
• Kvalitetssikringen må omfatte både kontraktskrav og regelverk
• Holde seg faglig oppdatert
• Spør kommunen om tolkning av evt. reguleringsbestemmelser
• Mer bevissthet rundt og teft for «kritiske situasjoner» / valg i prosjektet

• Dersom det er uklare grensesnitt sørge for å bringe klarhet i dette
• Skriftlighet ved e post vil gjøre at man unngår bevistvil. Gis muntlige råd sørg for å oppsummere i en e post
• Dersom totalentreprenør / byggherre presser inn sine egne løsninger; ta skriftlige og klare forbehold knyttet til valg av disse løsningene
• Vær «tett på» i prosjektet omsorg for oppdragsgiverens interesser, sørg for skriftlige innspill ved bekymringer
• Ikke overvurder andre aktører sin evne til å avdekke uklarheter