Gå videre til innhold
Fra blendings- og mannskapsøvelsene i Kristiansand Luftvernkrets 14.-15. oktober 1939 (Kristiansand sivilforsvarskrets/Statsarkivet i Kristiansand).
Fra blendings- og mannskapsøvelsene i Kristiansand Luftvernkrets 14.-15. oktober 1939 (Kristiansand sivilforsvarskrets/Statsarkivet i Kristiansand).

Nyhet -

Hva skjer med dine helseopplysninger den dagen du dør?

Arkivverket bestemmer hvilke av dine helseopplysninger kommuner og fylker skal ta vare på for ettertiden. Nå er det kommet nye regler som gir bedre sikkerhet for både pasienter og pårørende, samtidig som det det vil bli lettere å forske på arkivene, etter pasientens død.

Alle har gjennom livet i varierende grad mottatt hjelp fra kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester. Siden før vi ble født, har opplysninger om oss blitt registrert. Vi har blitt jevnlig undersøkt på helsestasjon og av tannlege gjennom barne- og ungdomsårene, og de fleste har vært innom legevakten for behandling av ulike skader og sykdommer. Og en god del av oss får institusjonsplass, eventuelt hjelp i hjemmet, når vi blir eldre og pleietrengende. Totalt har dette skapt, og skaper, en stor mengde pasientopplysninger i disse tjenestene. Men hva skjer med disse opplysningene i ettertid?

Fra for lite til for mye bevaring

Riksarkivarens første reglement for kommuner og fylkeskommuner fra 1980-tallet tillot til dels omfattende kassasjon (å ta ut og destruere arkivmateriale som ikke skal bevares) av pasientopplysninger, og mye ble kassert så tidlig at pasientenes rettsikkerhet ble skadelidende. De nye reglene i riksarkivarens forskrift i 2014 innførte bevaringspåbud for samtlige pasient- og journalopplysninger. Hensikten med dette var primært å sikre pasientenes rettigheter i deres levetid. Bevaringspåbudet førte til at arkivmaterialet de siste årene har hopet seg opp, noe som har skapt utfordringer med hensyn til materialets integritet og sikkerhet. Behovet var stort for nye retningslinjer for hva som skulle bevares for all tid, og hva som eventuelt kunne kasseres etter pasientens død.

Nye regler gir sikkerhet

Arkivverket har nå revidert bevarings- og kassasjonsreglene for pasient- og journalopplysninger i kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester i riksarkivarens forskrift § 7-29. Reglene er ment å være tydelige og enkle å etterleve, og skal sikre forskningen tilstrekkelig tilgang til opplysninger etter pasientens død. Forskriften fastsetter også oppbevaringstider for opplysninger som skal kasseres. Dette sikrer at opplysningene er tilgjengelige for pasienten i hele levetiden, samt at forvaltningen og pårørende ved behov kan konsultere opplysningene en periode i ettertid. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2020. 

Til den nye forskriften på Lovdata

Noe bevares, noe kasseres

I henhold til det nye regelverket skal pasient- og journalopplysninger fra tannhelsetjenesten, helsestasjonstjenester samt tjenester innen rusomsorg og psykososial omsorg bevares. Pasient- og journalopplysninger fra øvrige tjenester innen helse og omsorg kasseres tidligst 20 år etter pasientens død, alternativt tidligst 120 år etter fødsel.

Venter flere endringer i fremtiden

Det planlegges sentrale, nasjonale løsninger både innenfor primærhelsetjenesten og på tvers av kommunalt og statlig nivå. Arkivlovgivningen må naturligvis endres i takt med denne utviklingen. Men inntil det blir aktuelt, håper Riksarkivaren at de nye bevaringsreglene vil bidra til en god håndtering av pasient- og journalopplysninger i kommunal og fylkeskommunal sektor, og sikrer at samfunnet kan dra nytte av et verdifullt kildemateriale i fremtiden.

For ytterligere informasjon, ta kontakt med:

Jørgen Engestøl, tlf. 45202997, epost: joen@arkivverket.no

Gro Hendriksen, tlf. 95164828, epost: grhe@arkivverket.no

Se også nyhetssak på arkivverket.no

Emner


Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv.

Riksarkivaren er nasjonal fagmyndighet for arkiv med oppgaver etter arkivloven. Arkivverket skal utvikle og styrke arkivarbeidet på landsplan og har et særlig ansvar for nasjonal koordinering av privatarkivfeltet. Arkivverket har også et særskilt ansvar for å ivareta dokumentasjon av det samiske sivile samfunn.

Arkivverket har omlag 300 ansatte. For mer informasjon se www.arkivverket.no.

Pressekontakt

Helen Daae Frøyseth

Pressekontakt Seniorrådgiver Pressekontakt, pressemeldinger +47 48220992

Relatert materiale