Skip to main content

Nå kan du grave i Utenriksdepartementets arkiv fra 1970-tallet

Nyhet   •   okt 30, 2019 11:25 CET

(Riksarkivet/ Utenriksdepartementet, hovedarkiv (S-6794)).

Utenriksdepartementets arkiv for årene 1970-79 er nylig avlevert til Arkivverket. Nå kan du lese dokumentene som viser hvordan Norge forholdt seg til det som skjedde internasjonalt dette tiåret.

Arkivverket oppbevarer alle Utenriksdepartementets arkiver fra departementet ble opprettet i 1905 og frem til og med 1979. Lenge var 1959 det siste tilgjengelige arkivåret, men Utenriksdepartementet har i løpet av de siste ti årene brukt et titalls millioner kroner på å ordne sine omfattende arkiver, både fra departementets egen virksomhet, og også fra de tallrike utenriksstasjonene.

Arkivene fra Utenriksdepartementet helt frem til 1994 vil i løpet av de nærmeste årene avleveres til Arkivverket og dermed vil viktige kilder til vår nyere historie bli gjort tilgjengelig for publikum.

I 2017 ble arkivene fra perioden 1960 til 1969 avlevert, og i år kom altså arkivene for 1970 til 1979. Dette nye arkivmaterialet fra Utenriksdepartementet utgjør nesten 520 hyllemeter.

Alt er restriksjonsvurdert og avgradert, og dermed er det aller meste fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen i Riksarkivbygningen på Sognsvann i Oslo.

Hva kan du finne?

Hva kan du finne i Utenriksdepartementets arkiv fra 1970-tallet? Utenriksdepartementet mottar meldinger og rapporter fra de forskjellige utenriksstasjonene om landenes økonomiske, kulturelle og sosiale forhold, og om den politiske situasjonen. Hva preget så 1970-årene? Det er kanskje glitter og lystig dansemusikk vi først tenker på, da dette er tiåret da disko som musikksjanger oppsto. Men dessverre er det også en mørkere toneart i dette tiåret: Watergate-skandalen, oljekrisen og terrorangrep i Tyskland, Spania og Nord-Irland preget nyhetsbildet.

I Utenriksdepartementets arkiv finnes det korrespondanse som viser hvordan Norge forholdt seg til det som skjedde internasjonalt. Vi finner blant annet opplysninger om konflikten i Nord-Irland, og vi kan blant annet lese rapporter om Bloody Sunday 30. januar 1972. Vi finner også mye materiale med opplysninger om militærkuppet i Chile som fant sted 11. september 1973. Du finner eksempler på dette nederst i saken.

Den norske ambassaden i Santiago og militærkuppet

Da general Augusto Pinochet grep makten i militærkuppet 11. september 1973, ble flere tusen mennesker arrestert, torturert og drept i løpet av kort tid. Det nådeløse militærdiktaturet tvang tusenvis på flukt, og i Santiago nektet den norske ambassadøren å ta imot flyktninger.

Ambassadør Fleischer var ny i Santiago da kuppet fant sted. Den 29. august hadde han overlevert akkrediteringsbrevet til president Allende. Nå var presidenten drept. Militærjuntaen hadde tatt over makten og jaktet nådeløst på sine politiske motstandere.

De utenlandske ambassadene ble redningen for mange av Pinochets politiske fiender i dagene etter kuppet. Men ikke den norske ambassaden. Der ble flyktninger henvist til andre ambassader. I Utenriksdepartementets arkiv ser vi at de der hjemme i departementet tidlig reagerte på formuleringer i ambassadør Fleischers rapporter fra kuppdagene. Formuleringer som skuddvekslinger mellom «ekstremistgrupperinger og militær/politistyrker» og «det er antatt at ennå vil gå noen dager før det nye styret får knekket ekstremist-grupperinger» er streket under med blå penn og utropstegn i margen. Den 17. september meldte den norske ambassaden at «alt virker nesten normalt i dag», og tre dager senere «alt er rolig i Santiago, unntatt små opprenskningsaksjoner». Opplysninger om tortur, henrettelser og vold trodde ambassadøren ikke på, dette var «stort sett uriktige» skildringer, men, skriver han videre i en rapport fra Santiago 4. oktober, «man kan ikke se bort fra at under slike forhold har noen utskeielser funnet sted».

Det er ikke rart om man hjemme i Norge begynte å bli urolige over hva som foregikk i den norske ambassaden i Santiago. I arkivet finner vi telegrammer og meldinger hvor bekymringen over situasjonen, og da særlig om holdningen til flyktningene, kommer tydelig frem.

Den svenske ambassaden i Santiago hadde åpnet dørene for flyktninger, og da den norske ambassadøren nektet å hjelpe den svenske ambassadøren med flyktningene, eksploderte saken i media. Særlig svensk presse gikk hardt ut mot den norske ambassaden, og da svenske journalister hjalp to flyktninger over muren og inn til den norske ambassaden, sprakk det for ambassadør Fleischer. Militærjuntaens politistyrker ble tilkalt og sluppet inn på den norske ambassaden for å få kontroll på situasjonen.

Ambassadør Fleischer var rasende på den svenske ambassadøren, og i en strengt fortrolig melding til Utenriksdepartementet betegner han Sveriges ambassadør som «kommunistinspirert».

Utenriksdepartementet måtte understreke i flere pressemeldinger at Norge «er villig til å ta imot asylsøkende», og at «ingen asylsøkende som antas å ha grunn til å frykte for sitt liv skal avvises av ambassaden»

Det hele ble en meget pinlig affære for Norge og norsk utenrikstjeneste. Utenriksminister Frydenlund måtte offentlig beklage det som hadde hendt, og ambassadør Fleischer ble kalt hjem for samtaler. Flyktningspørsmålet som følge av militærkuppet i Chile utgjør godt og vel 16 arkivesker, og dekker hele 1970-perioden. 

Tilgjengelig på lesesal

UD-arkivet er ikke digitalisert, og må studeres på lesesalen i Riksarkivbygningen i Oslo. For å orientere deg i arkivet og bestille materialet til lesesalen, kan du se nærmere på katalogen (innholdsfortegnelsen). Katalogen til arkivet etter Utenriksdepartementet for 1970-tallet er publisert på Arkivportalen.no. Arkivet etter 1970-tallet er i utgangspunktet fritt tilgjengelig for bruk, bare med visse unntak. Arkivverket har utarbeidet en veiledning til å finne frem i Utenriksdepartementets arkiv.

Arkivert etter tema

Arkivet til Utenriksdepartementet er helt ulikt alle andre departementsarkiver. Sakarkivet er nemlig bygget opp etter et såkalt dossier-system, med bruk av såkalte dossiermapper fremfor saksmapper. Alle dokumenter i en bestemt sak finnes samlet i enkeltmapper påført den gjeldende arkivkoden, og det finnes dermed ingen kopibøker da kopi av de utgående brevene ble lagt i dossiermappen. Dette unike departementsarkivsystemet har trolig sin bakgrunn i en arv fra det svenske utenriksdepartement ved etableringen av eget norsk utenriksdepartement i 1905.

Arkivene etter Utenriksdepartementet er de mest brukte på lesesalen i Riksarkivbygningen, nest etter Landssvikarkivet. Arkivmaterialet fra nyere tid har i lang tid vært svært etterspurt av studenter og forskere. Tilfanget av disse nye 500 hyllemeterne fra 1970-årene inneholder opplysninger om både små og store hendelser som forteller om Norges rolle internasjonalt.

Bestill på arkivportalen.no

Tidligere kataloginformasjon om Utenriksdepartementet fra perioden 1905-1959 er dessverre ikke publisert på Arkivportalen.no fordi personnavn er omtalt i katalogene. Arkivverket har ikke anledning til å publisere personnavn på levende personer online. Hvis du ikke finner det du leter etter på Arkivportalen bør du henvende deg skriftlig til Arkivverket for å få hjelp.

Se også Arkivverkets pressesider

Artikkelen er skrevet av Gunn Løwe, arkivar i Arkivverket.


Kilder og litteratur:

RA/ S-6794 Utenriksdepartementet, hovedarkiv,

25.4/13: Storbritannia – Politikk, boks 648–649

25.4/32: Chile – Politikk, 1972–1973, boks 682

2.21/32A: Ambassade Santiago de Chile – Sendemann 1970–79

39.7/9: Spørsmål om asyl i ambassaden i Santiago i forbindelse med militærkuppet 1973, boks 2152

39.12/50: Flyktningeproblemet som følge av statskuppet i Chile, boks 2156–2157

https://morgenbladet.no/portal/2017/05/de-voldelige-syttiara

https://snl.no/Chiles_historie

https://erlingborgen.wordpress.com/2013/09/09/40-ar-siden-chiles-brutale-militaerkupp/

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.