Liv Køltzow er død

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Liv Køltzow er død.

– Med Liv Køltzows bortgang har Norge og Aschehoug mistet en av våre aller fremste forfattere. I Aschehoug er vi uendelig takknemlige for at vi har fått arbeide sammen i femtifem år, og hun har satt varige spor i norsk litteratur og forlaget, sier forlegger og konsernsjef i Aschehoug, Mads Nygaard. Liv Køltzow døde i går, søndag kveld, på Bærum sykehus.

Liv Køltzows forfatterskap står som et av etterkrigstidens sentrale verk. Hun fikk fra første stund anerkjennelse for sine eksistensielt orienterte romaner, og for sitt bidrag til kvinnekampen i 1970-årene. Med sin innstendige utforskning av temaer som tid og bevissthet hører hun likevel først og fremst hjemme i 1900-tallets store europeiske romantradisjon.

– Liv Køltzows forfatterskap holdt et svimlende litterært nivå, så definitivt på høyde med de beste i sin generasjon og de som har kommet etter. Gjennom sine romaner viste hun en usedvanlig sterk vilje til å bore i eksistensielle problemstillinger, til å skrive så sant at hun utvidet leserens erfaringshorisont, fordi hun satte ord på noe i oss selv som vi ikke visste at var der. Å lese Liv Køltzow, fra romanene, til novellene, Skram-biografien og dagbøkene, gir stor erkjennelsesglede. Med et analytisk blikk fininnstilt mot både eksistensielle kamper og innsnevrende sosiale konvensjoner gir Liv Køltzows forfatterskap oss tro på litteraturen og mot til å leve rikere liv, sier Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug.

Liv Køltzow (1945-2025) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, og så fulgte Historien om Eli (1975), Løp, mann (1980), og novellesamlingen April/November (1983). Hvem har ditt ansikt? (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble Det avbrutte bildet (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien Den unge Amalie Skram, og i 1997 Brageprisen for romanen Verden forsvinner. Hennes siste roman, Melding til alle reisende, kom i 2015, samme år vant hun Gyldendalprisen. Dagbøker i utvalg (1964-2008), redigert av Kaja Schjerven Mollerin og Hans Petter Blad, ble utgitt i 2021 og ble tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok. I 2015 mottok Køltzow Gyldendalprisen, i 2018 fikk hun Aschehougprisen og i 2021 ble hun tildelt Brages hederspris.

Våre tanker går til Køltzows nærmeste familie.