Boklansering | Leonard Rickhard: Mellom konstruksjon og sammenbrudd

Utgivelsen er både en videreføring av utstillingen ved samme navn, som ble vist på Astrup Fearnley Museet i 2024, og et bidrag til å dokumentere den viktige rollen Leonard Rickhard har hatt i norsk kunstliv. Lansering torsdag 30. oktober kl. 18:00.

Boken er rikt illustrert med verksbilder, arkivbilder og utstillingsbilder, og den inneholder tekster som åpner nye dører inn til Leonard Rickhards univers, skrevet av Sabeth Buchmann, Sinziana Ravini, Barry Schwabsky og Kjetil Trædal Thorsen – samt et essay skrevet av redaktørene Steinar Sekkingstad og Solveig Øvstebø.

Leonard Rickhard:
Mellom konstruksjon og sammenbrudd
Med: Sabeth Buchmann, Sinziana Ravini, Barry Schwabsky, Kjetil Trædal Thorsen, Steinar Sekkingstad, Solveig Øvstebø.
Redaktører: Steinar Sekkingstad, Solveig Øvstebø
Design: Petri Henriksson / Blank Blank
Utgitt av: Astrup Fearnley Museet og Mousse Publishing, 2025
Språk: Norsk, engelsk
Sider: 448
Pris: 590,-

--

Boklansering | Torsdag 30. oktober kl. 18:00
Meld deg på her!

Velkommen og presentasjon av boken ved Solveig Øvstebø
Innlegg ved Marit Eikemo

Lanseringen holdes i bygget der Astrup Fearnley-samlingen vises. Det blir salg av boken og servering av forfriskninger.

Marit Eikemo (f. 1971) er fra Odda og bor i Bergen. Hun har tidligere arbeidet som tidsskriftredaktør, festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, forlagsredaktør og leder for Cornerteatret i Bergen. Hun har skrevet bøker innenfor ulike sjangere og til sammen gitt ut seks romaner. Hun har også skrevet libretto til den nye kammeroperaen Terminus som hadde urpremiere på Den Norske Opera & Ballett våren 2025, med musikk av Therese Birkelund Ulvo.

--

Utdrag fra Solveig Øvstebøs forord til boken:

«Planleggingen av denne boken startet sammen med Rickhard selv, og publikasjonen er både en videreføring og utvidelse av arbeidet med utstillingen. Med flere nye tekster, og gjennom en organisert sammenstilling av malerier på tvers av kronologi, utgjør boken et sentralt nytt bidrag til den pågående lesningen og fortolkningen av Rickhards kunst.

Kunsthistoriker Steinar Sekkingstad er invitert til å redigere boken i samarbeid med meg. I det redaksjonelle arbeidet har vi holdt fast ved noen av de tematiske grepene som ble gjort i utstillingen. Samtidig har vi ønsket å utvide omfanget på en måte som ikke var mulig i museets utstillings­rom. Rickhards produksjon var svært omfattende, også rent kvantitativt. I boken har det vært nødvendig å få frem denne rikdommen ved å inkludere et stort antall verk – fra de tidligste til de seneste arbeidene. I utvalget finnes også noen av de aller siste maleriene Rickhard fullførte, men som ikke fikk plass i utstillingen, og som hittil ikke har vært publisert offentlig. Boken inneholder i tillegg tegninger, skisser, notater og foto­grafier fra kunstnerens egne arkiver. Dette materialet bidrar til å skape en forbindelse mellom malerienes relative autonomi som enkeltverker, og den konteksten som arbeidene ble skapt i, eller den verdenen utenfor maleriet som hele tiden siver inn i kunstverkene. Maleriene rommer formale ideer, referanser og inspirasjon fra kunsthistorien; en kunsthistorie som for Rickhard alltid var nært for hånden på atelieret, via et rikholdig bibliotek av kunstbøker som han ofte konsulterte. Men ikke minst gjenspeiler maleriene et spesifikt geografisk og kulturelt landskap på Sørlandet som Rickhard hadde vokst opp med, og som han fortsatte å dokumentere for å senere bearbeide og analysere i maleriene.

Publikasjonen innledes av et lengre essay av bokens redaktører. Her går vi i dybden på et paradoks som lenge har preget resepsjonen av Rickhards kunst: Hvordan kan det ha seg at Rickhard stadig insisterte på at maleriene først og fremst handlet om form, samtidig som at maleriene danner et så helhetlig, litterært og innholdsmessig univers? I bokens øvri­ge tekster løfter fire inviterte skribenter frem ulike tematiske og teoretiske perspektiver som kan sies å være definerende for kunstnerskapet. Typisk for Rickhard er ikke disse ulike temaene knyttet til bestemte perioder eller faser, men eksis­terer parallelt gjennom hele hans konsistente og helhetlige produksjon. Barry Schwabskys bidrag identifiserer affiniteter og slektskap med et vidt spenn av andre malere, både i sam­tiden og i kunsthistorien. Schwabsky leser Rickhards praksis som en måte å «bygge maleri» på, ikke ulikt modellflybyg­gingen som foregår i mange av motivene. Sinziana Ravini tar for seg melankolibegrepet i møte med Rickhards malerier. At Rickhards bilder uttrykker en særegen form for melankoli, har vært behandlet av skribenter og kunsthistorikere også tidligere. I sitt nye bidrag til denne delen av resepsjonshistorien etablerer Ravini et skille mellom aktiv og passiv melankoli, og analyserer «dialektikken mellom konstruksjon og sammenbrudd i Leonard Rickhards melankolske verden». Sabeth Buchmann skriver om det hun identifiserer som «estetikkens (infra-)strukturer» i Rickhards malerier, og beskriver hvordan motiver knyttet til moderne industriell infrastruktur og kybernetikk er gjennomgående i hele kunstnerskapet. Kjetil Trædal Thorsen benytter sitt ståsted som arkitekt til å belyse hvordan Rickhards male­rier har likheter med tekniske tegninger av typen som brukes av arkitekter og ingeniører, eller låner fra arkitektens vokabular ved å fremstille landskap, bygninger og objekter som modeller i miniatyrformat. Først og fremst er likevel Thorsens tekst en personlig og assosiativ lesning av Rickhards billedverden, sett i lys av romanen Den tredje politimannen av den irske forfatteren Flann O’Brien.»