Langtidsplanen: Hvor er tiltakene mot personellflukten?

En reell forsvarsstyrking

Forsvarsplanen bygger på anerkjennelsen av at Norge står overfor en alvorlig og vedvarende sikkerhetssituasjon, preget av økt rivalisering mellom stormakter, et mer pågående og uforutsigbart Russland, og et mer komplekst og variert trusselbilde. Regjeringen legger frem en 12-års plan, med en samlet økonomisk ramme på 600 milliarder kroner over perioden. Planen innebærer også tre store økonomiske løft, hver på 15 milliarder kroner, i 2024-2025, 2028 og 2032. Planen er i tråd med anbefalingene fra forsvarskommisjonen og fagmilitært råd, og har som mål å lukke gapet mellom dagens og ønsket forsvarsstruktur.

En moderne og fleksibel forsvarsstruktur

Regjeringen foreslår å styrke strukturen på flere områder, med fokus på maritime, land- og luftkapasiteter, samt felles- og støttekapasiteter. Planen inkluderer anskaffelse av minst fem nye fregatter med anti-ubåt-helikoptre, minst fem ubåter, og en standardisert fartøyklasse i to størrelser. Hæren vil utvikles fra en til tre brigader og styrkes med presisjonsild på lang rekkevidde, flere stridsvogner, luftvern og helikoptre for landstyrkene. Spesialstyrkene vil motta nye helikoptre. Heimevernets størrelse vil øke til totalt 45 000 soldater, og Heimevernet vil bli bedre utstyrt, trent og øvd. Norges beskyttelse mot lufttrusler vil bli noe styrket. Radar-systemene vil bli oppgradert, og flere luftvernbatterier vil bidra til å beskytte flere områder enn i dag. Regjeringen vil anskaffe langtrekkende luftvern for å øke beskyttelsen mot ballistiske missiler - en evne vi ikke har i Norge for øyeblikket. For å legge til rette for gjennomføringen av alle de andre initiativene, vil sentrale felleskapasiteter innen etterretning, rom, cyber, og kommando og kontroll bli styrket.

Et personell- og kompetanseløft?

Regjeringen ønsker å investere i menneskene i forsvarssektoren gjennom et personell- og kompetanseløft. Forsvaret skal styrkes med flere tusen ansatte, vernepliktige og reservister. Regjeringen vil gjennomføre flere tiltak for å gjøre personell- og kompetanseløftet mulig. Flere offiserer, befal og spesialister vil utdannes, flere vernepliktige vil fullføre sin førstegangstjeneste, og bruken av reservister, som har sitt daglige arbeid utenfor forsvarssektoren, vil bli økt.

En utfordring med høy turnover

Mens langtidsplanen er ambisiøs og positiv for forsvarssektoren, løser den ikke en av de viktigste utfordringene som sektoren står overfor: den høye avgangsraten blant militært personell. Ifølge en rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt, er gjennomsnittlig ståtid for T35 2-4 år, og for T60 er ståtida jevnere fordelt, med en topp rundt 8-10 år. Rapporten viser også at turnoverraten er høyest blant de yngste og mest utdannede personellet, og at hovedårsakene til å forlate er lav lønn, dårlige karrieremuligheter, og misnøye med arbeidsmiljøet og ledelsen.

Den høye turnoverraten utgjør en stor utfordring for forsvarssektorens evne til å rekruttere og beholde kvalifisert personell, spesielt med tanke på behovet for personell og kompetanse i den nye langtidsplanen. Rapporten foreslår flere tiltak for å redusere turnoverraten, som å øke lønningene, forbedre karriereutviklingen, tilby mer fleksible arbeidsordninger, og forbedre arbeidsmiljøet og ledelsen. Regjeringen bør følge opp disse. Et sterkt og troverdig forsvar avhenger ikke bare av moderne utstyr og strukturer, men også av motivert og kompetent personell som er villige til å bli og tjenestegjøre.

Militært personell er statens pensjonstapere

En bekymring med pensjon

En annen problemstilling som påvirker personellets motivasjon er pensjon. Pensjonssystemet for militært ansatte er annerledes, med pliktig avtreden, enn det generelle offentlige tjenestepensjonssystemet. Ved ikke gi pensjon på variable tillegg, gjør at militært personell er statens pensjonstapere.

Pensjon for militært ansatte er en stor bekymring for BFO. BFO har argumentert for at det nåværende systemet er urettferdig, ikke bærekraftig, og at det undergraver forsvarssektorens attraktivitet og konkurranseevne som arbeidsgiver. BFO har presentert flere forslag og alternativer for et pensjonssystem for militært ansatte.

Regjeringen bør ta pensjonsspørsmålet på alvor og engasjere seg i en konstruktiv dialog med BFO og andre relevante parter. Pensjonssystemet for militært ansatte må oppdateres, for å sikre at det er rettferdig, moderne og bærekraftig, og at det støtter forsvarssektorens mål og utfordringer. Et godt pensjonssystem er ikke bare en sak for rettferdighet og trygghet for personellet, men også en strategisk viktig sak for forsvarssektorens evne til å rekruttere og beholde kvalifisert og motivert personell.

BFO mener

Selv om regjeringens langtidsplan for forsvaret er omfattende og ambisiøs, har BFO fremmet kritikk mot visse punkter i planen. BFOs største ankepunkt er at forslagene i langtidsplanen ikke tar opp pensjon på variable tillegg fra 1. januar 2020, et svært viktig spørsmål for våre medlemmer, som utvilsomt burde komme på plass raskt. Videre mener vi at tiltakene mot personellflukt er for tynt beskrevet, og at det er nødvendig med mer konkrete og effektive tiltak for å håndtere dette problemet.

En annen bekymring er at økningen i antall vernepliktige og ansatte må følges opp med tilstrekkelig kvalifisert personell for å kunne ta imot disse. Uten tilstrekkelig støtte og opplæring kan den økte bemanningen føre til utfordringer i drift og opprettholdelse av beredskapen.

Regjeringen legger også opp til at Forsvaret skal få økt handlefrihet innenfor personell- og kompetanseområdet. Her kan det ligge et betydelig potensial for Forsvaret gjennom bedre forvaltning av eget personell, samt tilby konkurransedyktige vilkår. Både langtidsplanen og forsvarsministeren peker på viktigheten av partssamarbeidet og at de gode løsningene finnes mellom partene. Her skal BFO fortsette å bidra konstruktivt.

BFO understreker betydningen av å adressere disse punktene for å sikre at forsvarssektoren ikke bare vokser i størrelse, men også i kvalitet og effektivitet. En grundig gjennomgang av pensjonsordninger, kraftigere tiltak mot personellflukt og tilstrekkelig opplæring og støtte for nyansatte og vernepliktige er avgjørende for å oppnå dette målet.

Mennesker, og ikke milliarder, er langtidsplanens akilleshæl.