Statsbudsjettet setter boligbygging i revers – og truer klimamålene

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2026 kan bli et dramatisk vendepunkt i norsk boligpolitikk. Usbl mener endringen svekker insentivene for borettslag – en eierform som i over 70 år har bidratt til rimelige boliger og sosial bærekraft. Konsekvensen kan bli færre boliger, høyere priser og redusert tempo i den grønne omstillingen.

-Borettslag som eierform er en av de viktigste årsakene til at Norge har lykkes med å skape et inkluderende boligmarked. Når regjeringen svekker modellen, svekker de også muligheten for folk flest til å skaffe seg et trygt og rimelig hjem, sier administrerende direktør i Usbl, Christian Vammervold Dreyer.

En bærebjelke i sosial og bærekraftig boligpolitikk

Borettslag har siden etterkrigstiden vært et virkemiddel for sosial og miljømessig bærekraftig boligbygging. De gjør det mulig å bygge tett, gjenbruke arealer og sikre fellesskapsløsninger som reduserer klimafotavtrykket.

-Forslaget er ment å ramme profesjonelle eiendomsaktører som har brukt borettslagsmodellen som skatteverktøy, men slik det nå er utformet, rammer det også de som bygger boliger for vanlige folk. Norske boligbyggelag søker ikke profittmaksimering, men bærekraftig vekst. Overskudd reinvesteres i nye prosjekter og gode bomiljøer – for å gi flere muligheten til å eie sitt eget hjem. Det er stor forskjell på spekulasjon og samfunnsbygging, sier Dreyer.

Kontraproduktivt for klimamålene

Usbl mener regjeringens forslag undergraver egne klimaambisjoner. Borettslagsprosjekter bidrar til gjenbruk av arealer og bærekraftig transformasjon av eksisterende bygg – avgjørende for å redusere utslipp fra eiendomssektoren. Myndighetene har gjennom blant annet Regional plan for areal og transport vært tydelige på behovet for fortetting rundt kollektivknutepunkter. Regjeringens forslag gjør denne utviklingen vanskeligere.

-Når man gjør det mindre lønnsomt å bygge boliger som borettslag, samtidig som næringsbygg favoriseres skattemessig, reduseres både tempoet i boligbyggingen og attraktiviteten for transformasjonsprosjekter. Det er stikk i strid med målet om å redusere klimagassutslipp og bygge mer bærekraftig, sier Dreyer.

Historisk lav boligbygging

Norge står midt i en boligkrise. Boligbyggingen er på sitt laveste nivå siden 1946, samtidig som behovet for nye boliger aldri har vært større. Likevel foreslår regjeringen endringer som gjør det vanskeligere å bygge borettslag – en modell som i generasjoner har bidratt til trygg og sosialt bærekraftig boligeierskap. Usbl mener forslaget er et økonomisk, sosialt og klimapolitisk feilspor.

–Å gjøre det vanskeligere å bygge borettslag i dagens marked er et paradoks. Vi trenger politikk som får fart på boligbyggingen for å nå regjeringens eget mål om 130 000 nye boliger – ikke forslag som bremser utviklingen. Borettslag er ikke et smutthull, men en sosial og bærekraftig modell for eierskap. Å svekke ordningen er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi håper Stortinget griper inn før forslaget får uheldige konsekvenser for både folk og klima, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Usbl.

Faktaboks:

Usbl frykter disse konsekvensene:

•Boligbyggingen bremser, og prisene øker

•Færre borettslag, til tross for politisk ønske om flere

•Redusert attraktivitet for transformasjonsprosjekter

•Økt vridning mot næringsbygg fremfor boliger

•Klimamålene skyves lenger unna